Pannekaka som ikke ville bli spist

Artikkelen fortsetter under annonsen

Eventyret om pannekaka som er så glad i frihet og som i hvert fall ikke har lyst til å bli spist opp. Her er det igjen, omtrent slik jeg husker det.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen


Det var på den tiden da alle kunne tale, at det fantes en pannekake som ikke ville bli spist. Hver gang noen prøvde å spise den, tryglet den på sine knær om å få fortsette å leve.

- Å nei, ikke ta meg, ta heller noe annet. En biff eller noe grøt, for eksempel, sa pannekaka og kledde på seg sitt uskyldigste smil.

- La gå da, sa gubben og gamla, som hadde laget pannekaka ved å blande:

ca 3 dl hvetemel
1/2 ts salt
2 egg
ca 5 dl melk
1 ss margarin

Og på den måten ble pannekaka så god og lekker at det knapt fantes maken i hele kongeriket.

Så var det en ettermiddag da gubben og gamla lå og dro seg på sofaen, at de kjente sulten begynte å gnage i skrotten.

- Nei, nå har vi spist opp all saltmat og søtmat, nå skal vi ha pannekake, sa de og tuslet bort til der pannekaka lå.

Da pannekaka forstod at gubben og gamla var på vei for å spise den, veltet den seg ned på gulvet og trillet som et hjul ut av kjøkkenet og ut av huset så fort det lot seg gjøre.

- Å kjære vene, sa gubben da.
- Å kjære vakre vene, sa gamla.
- Å hrgud azz, sa noen tenåringer som tilfeldigvis var i nærheten.

- Stopp i lovens lange navn, sa lensmannen. Men pannekaka ville så klart ikke stoppe. Den hadde nemlig fått smaken på friheten.

- En fugl i bur er fortsatt en fugl i bur, selv om den sitter på en pinne av mahogney, tenkte den. Hva nå enn den mente med det.

Så la de på sprang etter pannekaka, alle som en. Pannekaka først, og gubben og gamla med kjeppen i ene hånda og sleiva i den andre. Pluss disse tenåringene da, og en okse og lensmannen, så klart, og en ... sau. Men pannekaka nektet å stoppe. Den bare trillet og trullet, og hadde bedre ben enn alle de andre til sammen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen


Etter en stund hadde pannekaka trillet seg fram til en hest.

- God dag pannekake.
- God dag sjøl du, hest-pest.
- Nå kommer jeg og tar deg, sa hesten.
- 1-2-3, med det fjerde skal det skje, sa pannekaka og trillet videre.

Slik gikk det slag i slag. Pannekaka rullende først, og en salig blanding av mennesker og dyr springende etter. Og underveis treffer pannekaka plenty av folk og røvere som vil spise den opp. Men pannekaka, den luringen, klarer hele tiden å smette unna, etter først å ha kommet med kvikke kommentarer og småvittige enderim. Dere tar tegninga.

Pannekaka fortsatte altså med den evinnelige rullingen sin. Den rullet bortover og oppover, fram og ... til siden, sikkert. Og jo lengre den rullet, dess mindre ble den. For på denne tiden fantes det ikke asfalterte veier sånn som i dag. Det fantes bare steinete grusveier og en og annen sti.

Til slutt var ikke pannekaka større enn en femdaler. Og det er, så vidt jeg husker, ganske så smått.

Så er det visst noe med at pannekaka havner på et sted der den trenger hjelp fra noen andre, ettersom den selv har blitt så utrolig pinglete og liten.

- Ai ai ai, sukket pannekaka og tittet bort på et eller annet. Der fikk den øye på en gris og en frosk og noe som lignet på ei gås eller en and.

- God dag, gris, frosk, og du der borte, sa pannekaka. - Jeg trenger visst litt hjelp, jeg.

- Det er klart vi skal hjelpe deg, svarte grisen og frosken og gåsa, for det var ei gås.

Hva det var pannekaka trengte hjelp til, det er litt uklart. Jeg har virkelig ikke peiling. Men samme kan det være, for grisen, frosken og gåsa lot ikke til å bry seg om det. De gikk straks i gang med å hjelpe. De løftet og flyttet, halte og dro.

- Dersom du gjør sånn og sånn, så kan jeg gjøre slik og slik, kvekket frosken.
- Brillefint, for da kan jeg ta i der borte og flytte på den andre tingen, snøftet grisen.
- KVA-KVARAK-KVAKVA. NI NI NI NI, sang gåsa.

Dermed hjalp grisen, frosken og gåsa pannekaka med det den trengte hjelp til. Og da de hadde hjulpet ferdig, var den vesle pannekaka veldig takknemlig for at dyrene hadde trådt til da det gjaldt som mest.

- Tusen takk for hjelpen, sa pannekaka.
- Bare hyggelig, svarte grisen og frosken.
- Anyone for pancake? sa gåsa.

Pannekaka gulpet da den hørte hva gåsa sa. Og med ett skjønte den at alle løftene om hjelp ikke var verdt papiret det var skrevet på.

- Hvem vil ha pannekake? gjentok gåsa. På norsk denne gang.

- Ikke jeg, sa grisen.

- Ikke jeg, sa frosken.

- Men jeg vil ha den, for jeg har så utrolig lyst på pannekake, kvekket gåsa og glefset mot pannekaka.

Vips ble pannekaka spist opp.

Og ettersom eventyret handlet om pannekaka, er det vel ingen vits i å fortsette.


Les også:

Prinsesse Gullhår og bjørnene
Goddag mann økseskaft
Mannen som skulle passe huset
Geitekillingen som kunne telle til tolv