Kanskje kommer SirPlus?

Neste Klikk tok en prat med en av årets by:Larm-overraskelser.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stavanger-bandet SirPlus var et av flere ukjente band jeg hadde merket meg i forkant av by:Larm.

Akustisk gitar, sterk vokal (tidvis veldig Damien Rice-aktig), fine harmonier og melodiøst.

Right up my alley, med andre ord...

Forventningene mine var derfor så absolutt tilstede da SirPlus gikk på scenen på Martinique i Stavanger i går kveld. Et lokale som egner seg for alt annet enn stemningsfulle konserter, så derimot ikke ut til å plage bandet av nevneverdig art, da SirPlus og frontfigur Trond Hansen med et knippe låter ga de fremmøtte en særdeles fin start på torsdagsnatten!

På mange måter er dette hva by:Larm handler om! Man rusler rundt på en mengde konserter med et berettiget håp om å se noe kult, men som regel blir man skuffet.

Men når man plutselig blir servert noe bra, bryr man seg lite eller ingen ting om dårlige band, kø, dyrt øl eller elendig vær.

England


Når man da ble en smule imponert, måtte man da også få noen ord med vokalist, låtskriver og frontfigur i SirPlus, Trond Hansen...

- Jeg synes konserten i går ble en fin affære. Jeg var litt skeptisk til å spille i en spritbar rett før stengetid, men jeg fikk inntrykk av at det var en fin gjeng som hørte oss spille.

- Nå var det riktignok ikke all verden med folk der, men likevel... vi er fornøyd.

Helt rått


SirPlus ble opprinnelig startet i 2001, men det er først nå Trond og bandet hans har tid til å spille sammen.

- De siste fire årene har jeg bodd og studert i England, noe som har gjort sitt til å begrense SirPlus som band. Men nå har jeg avsluttet kunst-studiene mine, flyttet hjem og er klar for å gjøre noe med gruppa, forklarer han.

- Men nå er det ikke akkurat sånn at vi har voldsomme planer... Ikke noe promo og plateselskap eller noe sånt, men heller skrive låter og øve.

SirPlus ble da også plukket til by:Larm-CD'en som skulle promotere endel av artistene, og i dag kom nyheten om at de er plukket som en av kandidatene til by:Larm-stipendet.

- Det der var helt... Ja, det å komme med på by:Larm-CD'en var i seg selv utrolig kult, men når vi i går fikk beskjed om at vi var en av kandidatene til stipendet... Rått!

- Man blir nervøs av å tenke på mindre, og jeg kommer helt sikkert til å ha det i bakhodet under konserten vår på Folken i kveld.

Stavanger


Kulturby i 2008 og by:Larm i år, Thomas Dybdahl, Christer Knutsen, Kristoffer Joner og film. Stavanger er i det hele tatt i vinden som aldri før.

- Tja.. Man kan jo lure på om Stavanger skal bli det neste store. Folk er kanskje lei Bergens-bølgen og alt hva det innebærer. Men alt det der er jo bare medieskapt, mener han.

- Det var som nå på onsdag da delegatene begynte å innta byen, og alle skulle på Cementen fordi der visste de at alle filmfolkene henger.

Det ble jo et totalt kaos, men den hypen holder seg som regel rundt mediefolkene.

- De skaper artister og bølger, mens musikken vil fortsetter å eksistere som den alltid har gjort.

Noe som har preget årets by:Larm (iallefall i forkant), er bookingprofilen.

Dette ble spesielt merkbart i går da en av konsertscenene kunne skilte med Christer Knutsen, Gåte, Annie og Madrugada. Resultatet var endeløse køer for et publikum som nok en gang fikk se artister de hadde sett før. (Og endeløse plager for delegater som ikke kom inn... red.anm.)

Det var uinteressant, kjedelig og så lite originalt som det går an!


- Klart det er synd, for det er ikke noen tvil om at det bidrar til å ta fokuset bort fra ukjente og usigna band.

- Men samtidig setter vi jo umåtelig pris på å få spille på en festival som by:Larm, smiler artisten fornøyd.

Hank Williams


Vi har tidligere sammenlignet SirPlus med Damien Rice, men Trond har sin egen sære form for inspirasjon...

- I dag synes jeg Hank og country kan være kult, men jeg har noen aldeles grusomme minner fra den musikken...

- Når jeg var liten brukte vi å dra på ferie til Sogn og Fjordane, en kjøretur som tok rundt 14 timer. Du kan tenke deg hvordan den kjøreturen der var med country strømmende ut fra anlegget - kombinert med å være bilsyk.

- Etterhvert kan du jo si at country ble synonymt med å spy, avslører Trond lettere indignert.

- Da ble det også mer naturlig å ty til hardere musikk når jeg først skulle gjøre opprøret mitt, og gitarspillinga lærte jeg gjennom Rage Against The Machine...

- Når man først er indoktrinert...

Med andre ord kom country og folk-elementene rekende tilbake til Trond, og sammen med artister som far og sønn Buckley, Will Oldham, Neil Young og Bob Dylan utgjør dette mange av hans musikalske referanser.

- Men nå er det Ray LaMontagne som gjelder, forteller Trond oppglødd.

- Jeg oppdaget han først for noen uker siden, men wow! Helt utrolig heftig plate han kom med.

Men kanskje blir det Trond Hansen og SirPlus man kan si det samme om? Gi i så fall mannen en ærlig sjanse; det vil du sannsynlivis ikke angre på.

Men før den tid må bandet gjøre en jobb på Folken senere i kveld...og så venter fortsatt by:Larm-stipendet på en mottaker.

Les også:
Larm i Stavanger

Mer i Magasinet:


Musikk

Personvernpolicy