Prinsesse Gullhår og bjørnene

I et hus i en hage i en skog bodde det en gang tre bjørner. Det var bamsefar, bamsemor og så var det sønnen deres Bompi.

Så var det i de dager at bamsefar fylte femti år og det skulle arrangeres en stor fest i lia.

- Det er klart at vi må feire, kom så lager vi grøt og så går vi, sa Bamsefar.

Dermed gikk bjørnene ut av huset og opp til festen i lia. Men all grøtmaten glemte de rent, den stod fortsatt på ovnen og putret og kokte idet de gikk.

Så hadde det seg slik at det var en prinsesse som var på tur i skogen omtrent samtidig. Og det var prinsesse Gullhår.

- Hei, hurra hurra, jeg er så glad i dag, sang hun mens hun hinket bortover veien i den nye kjolen. Trippe trippe trapp.

Det er forresten mulig at hun ikke var så glad likevel, for når jeg bare konsentrerer meg, tror jeg kanskje at hun hadde gått seg vill i skogen. Og dermed var prinsesse Gullhår ganske sur.

- Grrr, sa hun og sparket borti en stein. - I dag er jeg både sur og sulten. Dessuten er kjolen min stygg. Men hva er det jeg kjenner lukten av der borte?

Det var så klart grøt prinsesse Gullhår kjente lukten av der borte. For Gullhår var like ved siden av huset til de tre bjørnene. Og fordi prinsessen var så sulten, bestemte hun seg for å følge lukten. Og slik hadde det seg at hun kort tid etter hadde snust seg helt fram til bjørnenes hus.

- Jøss, et hus, sa Gullhår. - Skal tro hvem som bor her. Kan det være en heks eller en vakker prins? Prinsesse Gullhår banket på døren.

Ingen svarte.

Så banket hun på vinduet.

Ingen svarte der heller.

Så banket hun på døren en gang til.

Fortsatt ikke noe svar.

Så sjekket hun om ytterdøren var åpen. Det var den så klart ikke.

Men på baksiden var det et åpent vindu, og der klatret Gullhår inn. For prinsesse Gullhår, vet du, hun var som prinsesser flest: Alltid nysgjerrig, alltid på farten, alltid klar for et eventyr eller to.

Inne i huset kikket prinsesse Gullhår seg rundt. Hun syntes nok ikke huset var like fint som slottet hun bodde i sammen med kongen og stemoren sin. Men det var greit nok liksom. Nok om det.

Så var det jo grøten da. Prinsesse Gullhår var overrasket over å finne tre kjeler med grøt på ovnen. En stor, en mellomstor og en ganske liten.

Først smakte Gullhår på den største grøten.

- Nei, huff, sa Gullhår. - Denne grøten var alt for varm. Og dessuten er sleiva altfor stor også. Hun fortsatte med den mellomste grøten. Den falt heller ikke i smak. For kald, mente Gullhår. Dessuten hadde den rosiner.

Men i den minste kjelen fant hun grøt som var helt perfekt.

- Mmm, sa prinsesse Gullhår. - Dette er grøt slik grøt skal være. I tillegg er sleiva akkurat passe, slik at jeg kan få grøten inn i munnen. Ringeli kringeli, fling flang.

Men hvor skulle hun sitte, lurte prinsessen nå.

Skulle hun sitte på den store stolen? Nei, den var altfor stor og hard. Hva med den mellomste stolen da? Niks. Den var alt for myk. Men den minste stolen var akkurat passe.

- Jippi-kayee! utbrøt prinsessen og satte seg godt til rette på den minste stolen.

Etter en stund ble prinsessen trøtt av å sitte på stol. - Nei, nå trenger jeg prinsessesøvnen min, sa hun. Dermed gikk hun ut på badet og prøvde de tre tannbørstene hun fant der. Først var det den store.

- Æsj, for stor, sa Gullhår. Så var det den mellomste.
- Æsj, for mellomstor, sa Gullhår. Men den minste tannbørsten var akkurat passe.
- Der hadde jeg jammen flaks, sa prinsessa.

Deretter gikk prinsesse Gullhår inn på soverommet, hvor det stod tre senger på rekke og rad.

- Hmmm, sa prinsessa. - Hvor skal jeg sove når det er tre senger å velge mellom?

Nå er det lett for oss å rope at hun burde velge den minste senga, først som sist, for den er sikkert både myk og god og akkurat passe. Men denne prinsessa var ikke kjent for å være spesielt smart, for først skulle hun opp i den største senga.

- Æsj, der lå det en ert, sa prinsessa.
Så kløyv hun opp i den mellomste senga.
- Den var litt bedre, sa prinsessa, men den mangler overmadrass og laken.

Men den minste senga var akkurat passe, så klart, det visste vi jo allerede. - Ja, her vil jeg sove, sa prinsessa og la seg godt til rette i senga til den minste bjørnen.

Så kom bjørnene hjem fra festen til bamsefar. Og selv om de hadde vært på fest, var de ikke dårligere enn at de straks skjønte at noe hadde skjedd.

- Hva er det som har skjedd, utbrøt bamsemor med øyne store som tinntallerkener.

- Noe, sa vesle Bompi.

- Ja, noe har skjedd med grøten, brummet bamsefar med myndig stemme.

- Og noe har skjedd med stolen, sa bamsemor.

- Ja, noen har brukt stolen min, sa bamsefar.

- Min også, sa Bompi. Han hadde forresten ikke noe grøt igjen, det glemte jeg å nevne.

- Kom la oss sjekke badet også, for sikkerhets skyld, sa Bamsemor. Og ganske riktig. Noen hadde brukt tannbørstene også, det gidder jeg ikke gjøre noe stort nummer ut av.

Så ble det etter hvert leggetid. Og bjørnene gikk inn på soverommet. Heller ikke der var ting som det det skulle være.

- Noen har ligget i senga mi, sa bamsemor.

- Noen har ligget i senga mi også, brummet bamsefar.

- Og det ligger noe i senga mi, hylte Bompi.

Så kysset de prinsessen på munnen, slik at hun skulle våkne. Nei, æsj, hva er det jeg sier. Glem det med munnen. De vekket henne på annet vis. De ropte til henne at hun måtte stå opp, det var det de gjorde. Dermed våknet prinsesse Gullhår.

Og da prinsesse Gullhår skjønte hva hun hadde stelt i stand, ble hun redd og sprang hjem så fort bena kunne bære henne.

- Der fór hun, sa Bamsefar.

- Ja, så menn, sa Bamsemor.

- Jeg er sulten, sa vesle Bompi.

Noen dager senere tok de tre bjørnene seg inn på slottet til prinsesse Gullhår. Men det er en annen historie.

Les også:

• Goddag mann økseskaft
• Mannen som skulle passe huset
• Geitekillingen som kunne telle til tolv