Bright Eyes: «I´m Wide Awake, It´s Morning»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Bright Eyes, «I´m Wide Awake, It´s Morning»
(Saddle Creek/Tuba)
Frontfiguren i Bright Eyes (eller la oss heller si mannen som er Bright Eyes), Conor Oberst er visstnok litt av en boy wonder. Første platen (en fire spors EP) ga han ut da han var 13, og i 2002 kom han med sin fjerde langspiller i form av «Lifted Or The Story Is In The Soil, Keep Your Ear To The Ground».
Nå er han blitt 24, og blir stadig gjort til gjenstand for en stigende form for oppmerksomhet. Fjoråret inneholdt blant annet opptredener på den politiserte «Vote For Change»-turneen, frontet av Bruce Springsteen og R.E.M for å vippe George Bush bort fra makten i Washington.
To utgivelser
For de fleste av oss her hjemme har fyren vært totalt ukjent frem til nå, men dette vil etter all sannsynlighet endres i løpet av den nærmeste tiden.
Av en eller grunn har Conor Oberst (og Bright Eyes) bestemt seg for å gi ut to album på samme tid! Der Conor på «Digital Ash In A Digital Urn» plugger i gitaren og kjører på med røffere indie-komp, tar Bright Eyes det til tider fullstendig piano på det nedstrippede og countryfiserte folk-albumet «I'm Wide Awake, It's Morning».
Som en amerikansk versjon og kombinasjon av Ed Harcourt (vokalen) og Damien Rice (intensiteten), viser Conor Oberst seg som det seneste kvalitetsproduktet innen den amerikanske singer-songwriter tradisjonen.
Emmylou Harris
Best er han på låter som akustiske «Lua» og «First Day Of My Life», sammen med Jim Jones (fra My Morning Jacket) på countryfolk-låten «Train Under Water», samt på den nydelige Damien Rice-aktige duetten «Land Locked Blues», der Emmyloy Harris gir et særdeles fint bidrag.
Stoffet er ikke like interesant der kompet øker i tyngde og omfang som på «Another Travelin' Song», «Road To Joy» og «Old Soul Song», eller på den mer anonyme «We Are Nowhere And It's Now». Fine greier så absolutt, men heller ikke spesielt originalt.
USA vs. Europa
Likevel er det ingen tvil om at Conor Oberst og Bright Eyes med denne utgivelsen for alvor etablerer seg som et av de mest spennende navnene innenfor den uavhengige populærmusikken.
Kanskje er vi i ferd med å være vitne til et forsøk fra USA på å ta tilbake den akustiske folk-tronen som de siste årene har vært okkupert av navn som Tom McRae, Ed Harcourt og Damien Rice?
Iallefall har gjengen «over there» et aldeles ypperlig trekløver i form av Conor Oberst/Bright Eyes, Micah P. Hinson samt helten selv, Devendra Banhart!
Dette er en kamp vi ser frem til med store forventninger!
Sterk firer.
• Bright Eyes spiller på Rockefeller i Oslo søndag 27 februar.
