Mercury Rev: «The Secret Migration»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mercury Rev, «The Secret Migration»
(V2/Bonnier)
Overraskelsen var vel omtrent like stor for band som for publikum da det relativt ukjente indie-bandet Mercury Rev ga ut «Deserter's Songs» i 1998. Rett nok hadde bandet gitt ut fire album i løpet av 1990-tallet, men de fleste hadde nok likevel avskrevet bandets muligheter for kommersiell suksess.
Med et album som omtrent fikk et unisont bifall blant musikkritikerne, endte Mercury Rev opp som et av de største navnene innenfor den alternative popmusikken på slutten av 1990-tallet.
Absolutt fortjent, for «Deserter's Songs» var virkelig et ypperlig album som inneholdt det meste en grandios pop-plate behøver av storslagne vyer og orkestrale krumspring!
15 minutter
Nå var verken dette albumet, de foregående eller «All Is Dream» (2001) spesielt ulike i formen, men suksessen skyldest kanskje at de traff den allestedsnærværende «tidsånden». Eller var kanskje forklaringen så enkel som at de var på rett plass til rett tid?
Uansett er det liten tvil om at Mercury Rev og frontfigur Jonathan Donahue er dyktige låtsnekkere, som vet hvordan å lage sart popmusikk.
Spørsmålet man kan stille seg, er hvorvidt Mercury Rev har hatt sine berømte 15 minutter og om «Deserter's Songs» var et engangstilfelle, eller om de fortsatt er i stand til å levere popmusikk av ypperste merke i 2005?
«The Secret Migration»
Med sitt seneste forsøk kan man iallefall slå fast at bandet nok en gang leverer pen pop-musikk av den mer symfoniske og pompøse arten.
Her får vi den uptempo og orgelbaserte «Across Yer Ocean», småskeive og vårlige «In A Funny Way», harmoniske «Moving On», klassisk og pompøs Mercury Rev-pop med «The Climbing Rose», samt den nydelige pianosaken «First Time Mother's Joy (Flying)».
Det er bra, ingen tvil om det, men man får på følelsen av å ha hørt dette før!
Det kan virke som om bandet har slått seg til ro med musikken sin, og selv om det ikke nødvendigvis kun er skomakere som bør bli ved sin lest, må man tross alt kunne forvente at et rutinert og dyktig band som Mercury Rev tester seg på noe nytt. Sjansen for å stivne er overhengende, og de gjør ikke saken enklere for seg med denne utgivelsen.
Hvis man skal oppsummere, kan man argumentere for at hvis man allerede har en Mercury Rev-skive (presumtivt «Deserter's Songs»), skjønner jeg i så fall egentlig ikke vitsen med å gå til innkjøp av «The Secret Migration», da den stort sett inneholder låter som like gjerne kunne vært tatt fra hovedverket fra 1998.
Pen og helt grei, men skuffende og litt kjedelig firer.
• Mercury Rev spiller på Rockefeller i Oslo onsdag 16 mars.
