Janosch: «Med tigeren og bjørnen til Panama».

Med en tiger og en bjørn som symbol på ekte vennskap, sjarmerte Janosch en hel generasjon. 25 år senere står jubelen fremdeles i taket hos meg. Vi blir med Janosch til Panama for et rørende gjensyn.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Med tigeren og bjørnen til Panama», Janosch, (Det Norske Samlaget, 2004). Oversatt til norsk av Hanna Midtbø.


««Pa-na-ma,» las den vesle bjørnen. «Kassa kjem frå Panama, og Panama luktar bananar. Å, Panama er landet eg drøymer om», sa den vesle bjørnen. Han sprang heim og fortalde den vesle tigeren om Panama til langt på natt.»


Hvem husker vel ikke, med varmt hjerte og glede til sinns, den vesle bjørnen og den vesle tigeren fra bandommens gylne tider?


De to sjarmerende kompisene bor i et lite hus ved elva i skogholtet og drømmer om Panama, spiser sopp fra skogen, fisker i elva og lever livets glade dager sammen. Som verdens beste venner.


Den første historien og illustrasjonene om den tålmodige, god-hjertede Bjørnen og den litt mer krevende Tigeren, «Til Panama, til Panama», kom ut på norsk for 25 år siden.


Året før hadde den kommet ut på tysk og fått flere priser, slik hadde det seg at Janosch måtte skrive og illustrere flere bøker om de to favorittene, som alle bare ville høre mer om.


Nå har boken for oss «Janosch-tilhengere» kommet, nemlig den første samleboka om de to. Det Norske Samlaget har samlet de seks historiene;



«Til Panama, til Panama», «Kom la oss finne ein skatt», «Tigerpost», «Eg skal gjere deg frisk, sa bjørnen», «God dag, vesle gris»,

og

«Tigeren har fødselsdag».


Samlingen av gullkorn er sannelig verdt å få med seg.


Sterk, sterkere, sterkest!

«Vi har det bra», sa den vesle tigeren. «Vi har alt som hjarta kan ønskje seg, og vi treng ikkje vere redde for nokon ting. For vi er sterke og, vi. Ikkje sant bjørn?» «Jau visst,» sa den vesle bjørnen, «eg er sterk som ein bjørn, og du er sterk som ein tiger. Det greier seg.»


Her i Norge fant de to eventyrerne veien til alles hjerter gjennom tv-skjermen, med kreative tegninger og ikke minst ved hjelp av en karakteristisk, nynorsk fortellerstemme som lekte seg inn i øregangene. De enkle, naive historiene med skildrende og unike illustrasjoner trollbandt en hel generasjon. Minst!


Samleboken

«Med tigeren og bjørnen til Panama»

er et gledelig gjensyn for oss gamle lesere, og en utmerket mulighet for nye lesere å stifte kjennskap til de to i huset ved elven.


Det kan kanskje høres merkelig ut, at jeg som forlot det man kaller barndommen for en del år siden, leser barnebøker og finner skjult moral og viktige budskap. Men alle de som har et forhold til Janosch og hans to små venner vet hva jeg snakker om. Likefullt minner disse historiene meg på den barnlige gleden og det åpne blikket jeg var i besittelse av den gang.


Et dypere budskap

«Å bjørn,» sa tigeren, «er ikkje livet forskrekkelig godt, synes du?» «Jau, sa den vesle bjørnen, «heilt forskrekkelig og godt.» Og det hadde dei minsanten heilt rett i.»


Historiene om den trofaste Bjørnen og den litt mere selvopptatte tigeren skildrer et vakkert vennskap basert på ubetinget kjærlighet og gjensidig respekt og forståelse. Fritt for regler, normer og egoisme; det eneste kravet er å være seg selv. Tigeren og bjørnen lærer oss å godta ulike mennesker og viser oss at det å være forskjellige ofte kan være en styrke.


Ulike figurer besøker de små krabatene, vi møter tante gås, den vesle grisen, den gamle reven, den kjempe-grå elefanten, røveren Plyndrian, løven med de blå buksene, reise-eselet Mallorca, den raske haren og mange flere. Alle disse blir bilder på forskjellige meninger og fristelser i dagliglivet. Samtidig representerer de ulike samfunnsinstutisjoner med sine personligheter.


Nostalgiske tilbakeblikk

Historiene og bildene gir meg fremdeles mye, det er mer enn en situasjon i et bilde, det er flerfoldige budskap i hver historie. Det som slår meg idag, mange år etter mitt første møte med de to, er hvor utrolig pedagogiske, ekte og enkle historiene er.


Den moralske undertonen er tydelig og visdommen som blir lurt frem til leseren, innepakket i to små krabater og deres daglige erfaringer, vitner om en klok og samfunnsbevisst forfatter.


Jeg klarer ikke være objektiv eller kritisk. For meg står Janocshs figurer som symboler på ekte vennskap, nestekjærlighet, enkel glede, fri utfoldelse, barnlig lykke og umettelig nysgjerrighet.


Idag er det umulig for meg å ikke gi mine barndomsvenner, og den gode følelsen Janosch bringer frem igjen med sine fortellinger og illustrasjoner, terningkast seks.


Mer i Magasinet:


Litteratur


Personvernpolicy