En langvarig forlovelse

Regissør Jean-Pierre Jeunet sjarmerte det norske filmpublikum i senk for noen år siden med eventyrlige «Den fabelaktige Amelie fra Montmartre».

Nå er han tilbake med et drama som har et langt mørkere og sølete bakteppe enn suksessen fra 2001. «En langvarig forlovelse» tar utgangspunkt i første verdenskrig.

Den nådeløse og blodige krigen er så grusom at flere av soldatene går så langt som å skade seg selv for å unnslippe. En av disse er kjæresten til søte Mathilde, som spilles av vår alles «Amelie», Audrey Tautou. Manech lar seg bli skutt i hånden for å kunne dimittere og reise tilbake til sin elskede. Men isteden for frihet blir han forvist til «ingenmannsland», en skjebne synonymt med dødsstraff.

Hjemme sitter den følsomme, vakre Mathilde og grubler. Hun nekter å godta at Manech er død. Ifølge hennes logikk ville hun ved hjelp av kvinnelig intuisjon vite i hjertet sitt dersom han var gått bort. Mathilde vil finne sannheten, og begynner det møysommelige og ikke minst langvarige arbeidet med å nøste opp historien om forloveden.

Det er mulig du liker «En langvarig forlovelse» dersom du likte:

• Amelie fra Montmartre
• Den engelske pasienten

Det vakre eventyret
Regissør Jean-Pierre Jeunet liker å fortelle vakre eventyr. I «En langvarig forlovelse» blir selv brutale krigsscener fortalt på en så estetisk vakker måte at man blir sittende og beundre håndverket, snarere enn å ta det grusomme innover seg. Jeunet briljerer og boltrer seg i nydelige farger, landskap og små finurlige detaljer. Dramaet inneholder et hav av ulike bi-historier, karakterer og tema.

Verdens søteste skuespillerinne er tilbake. (Filmweb.no)

Til tider fungerer dette svært så bra og man blir virkelig rørt av Mathildes utrettelige kamp. Andre ganger virker «En langvarig forlovelse» direkte overlesset. Publikum får presentert så mange forskjellige mennesker at det rett og slett kan bli vanskelig å holde oversikt.

Det som var så fascinerende i «Amelie», grenser til tider til det enerverende i dette svært langvarige to og halvtimes eposet.

Filmen reddes av glitrende skuespiller-prestasjoner. Audrey Tautou er som skapt for rollen som den romantiske, tuba-spillende Mathilde. Den franske skuespillerinnen har en egen sår kvalitet og innlevelse som fremdeles vil smelte det norske filmpublikum.

Også Jodie Foster gjør en glitrende innsats i filmen som en hengiven hustru som tar på seg oppgaven å ligge med ektemannens bestekompis.

Denne overraskende blandingen av «Amelie» og «Saving Private Ryan» er kort sagt litt for lang, men utvilsomt vakker.