Når villdyret våkner
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Da våknet villdyret i meg»
Før helgen senker seg over parker og stier over det ganske land, vil jeg gjerne utfordre deg på følgende lille tankeøvelse:
«Er det på tide med skuddpremie på hjernedøde hundeeiere, eller skal vi nøye oss med å skyte bikkjene deres?»
Et hundeliv
Jeg har ikke noe spesielt i mot hunder, selv om jeg kan styre meg for dritten de legger igjen etter seg i parker og gater og skispor. Hunder kan være ålreite dyr.
Et lite utdrag fra Hundeloven
§ 4. Alminnelige regler om sikring av hund. Vilkår for å la hund være løs
Hunder kan være løse bare når de
a) blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, eller
b) er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel.
Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll.
Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot, hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette. Har en hund dette for vane, skal den bli holdt i bånd på steder som er åpne for allmenn ferdsel.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHundeholderen skal vise
særlig aktsomhet der det er barn
(vår utheving), for å hindre slik kontakt mellom hund og barn som barnet eller voksne som følger barnet, ikke inviterer til, og for å forebygge at barn blir skremt. Om nødvendig skal hunden bli satt i bånd eller holdt tett inntil hundeholderen.
Enkelte hundeeiere derimot burde det innføres båndtvang på.
Beleiringen
Det er ettermiddag og hentetid i barnehagen. Nedover gangstien utenfor kommer to karer. Foran porten, på utsiden, svinser to dobermenn og en vorsteher. De fem er tydeligvis et team, selv om det ikke er noen synlige bånd mellom dem.
Jeg nøler litt med å åpne den beleirede porten, for Lisa (3) på armen min er redd hunder etter at hun ble bitt for en tid tilbake. Derfor venter jeg litt for å se om kennelklubben har tenkt seg videre. Bak meg står en mor med sitt barn på armen. Gutta har ikke hastverk, så jeg roper: «Unnskyld, men denne jenta er veldig redd for hunder, så det hadde vært fint om dere kunne få dem bort fra porten.»
Artikkelen fortsetter under annonsenBarskingene snur seg begge langsomt og ser overbærende på meg.
«Å, det kommer vel mest an på foreldrene det», brummer en av dem.
Moren bak meg har tydeligvis opplevd verre ting enn Lisa og meg. I harnisk sier hun: «Det har ingenting med foreldrene å gjøre. Denne ungen ble skambitt i ansiktet.»
Gutta boyz lar seg ikke affisere. De ignorerer oss faktisk totalt. I den grad det kan måles noen respons, så er det i at de stanser helt, og blir stående.
Slik gnir hundemafiaen etappeseieren inn i sårene mens ungene hikster av skrekk.
Lisa og meg, vi er beleiret.
Villdyret våkner. Det rumler av innestengt raseri i halsen min.
Men jeg legger bånd på meg.
Halvspist treåring
Mange hundeeieres dårskap er å ligne med nyforelskedes. Bløte om hjerterøttene av kjærlighet til de lodne firbeinte kattespiserne sine, er de blinde for de feil og skavanker, sinne og aggresjon de lekne små grand danoisene og sankt bernhardene måtte ha inni seg. Og skulle det være korrekt at pitbull terrieren er snill som et lam, er det ikke sikkert det er like lett å forstå under de nysydde øyenbrynene til en halvspist treåring.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Lisas angst er svært konkret. Går vi søndagstur og møter dyr på gangstien klatrer hun bokstavlig talt ut av barnevogna og så høyt opp på kroppen min som hun bare klarer. Der klamrer hun seg fast som en liten apekatt, mens hun kvinker og klynker av ren, uforfalsket angst.
«Den er ikke farlig», sier gjerne hundeeieren da, lettere snurt for at noen kan tro at det siklende og pesende uhyret skulle ville gjøre noen noe fortred.
«Den er ikke farlig» hjelper ikke. Hva sier du til en som er redd for å fly? «Det er da ikke farlig å fly»? Selvfølgelig er det ikke farlig. De vet det, alle med flyskrekk, at det er ikke farlig. Vi vet det, alle med hundeskrekk, at de stort sett ikke er farlige. (Selv om jeg nok oftere er blitt bitt av hunder enn jeg har falt ned med fly.)
«Det er ikke farlig» hjelper ikke.
Angsten er der like forbannet.
God helg og god tur.
Pål kommenterer:
• Gir vi for mye til Asia?
• En rørete historie
• Dugnadskode duger ikke
• Redde rektorer bør finne seg ny jobb
• P900 - en møkkatelefon
• En bortkastet korsfestelse
• Kristne dreper færre
