Fantastiske venner

Albert og Skybert i skjønn forening. (Foto: barnetv.com)

Jeg har en liten bror på åtte. Da han var mindre, kunne han sitte i timevis og prate i vei rett ut i luften. Hvis jeg spurte ham hvem han pratet med, bare så han litt oppgitt på meg og sa: «Jeg prater med jenta selvfølgelig».

Den usynlige «jenta» fulgte ham i flere år. Jeg tenkte i mitt stille sinn at min bror var et spesielt følsomt barn, men nyere forskning viser nå at det å ha slike fantasivenner er helt normalt.

Nettstedet

forskning.no

beretter nemlig i dag om en undersøkelse fra USA hvor konklusjonen er at oppdiktede og usynlige kamerater er et vanlig fenomen, og at dette til og med kan være sunt.

I undersøkelsen, som ble gjennomført ved University of Washington og University of Oregon, fulgte man 152 barn i tre- og fireårsalderen. Forskerne spurte dem ut om fantasivenner, samt testet språk og utvikling. Etter tre år ble femti gutter og femti jenter undersøkt på nytt.

Hele 65 prosent av barna som deltok i studien hadde en eller flere fantasivenner. Noen hadde hele 13 stykker, og akkurat som virkelige venner kunne de imaginære kompisene gjerne skiftes ut i løpet av oppveksten.

– Barn er raske til å finne opp fantasivenner, og noen ganger er det vanskelig å holde tritt med hvor mange de har, sier Stephanie Carlson, assisterende psykologiprofessor ved University of Washington.

Det viste seg at barna også tok med seg de usynlige vennene på skolen. 28 prosent av førskolebarna i undersøkelsen lekte med fantasivenner, og 31 prosent av skolebarna tok med seg kompisene til klasserommet.

Freudiansk feil?

Det oppsiktsvekkende med denne undersøkelsen er at den strider mot teoriene til kjente psykologer som Freud og Jean Piaget. Disse mente nemlig at det var unormalt å ha fantasivenner.

– Innbilte venner har vært uglesett fra psykologer i lang tid, og foreldre fikk inntrykk av at det ikke var sunt å ha en usynlig venn, sier Stephanie Carlson, i følge forskning.no.

Hun legger til at usynlige lekekamerater og «late som»-leker er viktige for barnets utvikling. Fantasivenner kan rett og slett hjelpe barna å takle sosiale situasjoner - som for eksempel konflikter - på en trygg måte.

Undersøkelsen viste også at det er sunt for barn å late som om de er en annen figur eller dyr. Disse barna skåret høyere på det å forstå andre emosjonelt enn barna som aldri gikk inn i en annen rolle.

Dermed er det ingen grunn til panikk dersom poden løper rundt som «Spiderman» eller insisterer på å bli kalt «Harry Potter».

Les mer:

• Forskning.no: Fantasivenner - usynlige, men sunne
• The Characteristics and Correlates of Fantasy in School-Age Children - Imaginary Companions, Impersonation, and Social Understanding
• Alfons Åberg