Bobby - verdens mest trofaste hund

Artikkelen fortsetter under annonsen

En hjertevarm og sår historie om forholdet mellom en hund og hans eier.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var på midten av attenhundretallet. Victoria var dronning i England. Industrialiseringen hadde lagt et teppe av røyk over flere av Storbritannias største byer. I Skottland tvang dårlig avling bønder inn til byene på jakt etter fast arbeid.

En av disse bøndene var 40 år gamle John Gray. Han flyttet inn til Edinburgh sammen med kone og sønn for å starte ny karriere i byens politikorps.

Jobben som politimann krevde blant annet at John Gray skaffet seg en vakthund. Og John fant en vakthund. Han fant en seks måneder gammel Skye-terrier som han ga navnet Bobby.

Historien om Bobby er en hjertevarm og sår historie om hengivenhet, og forholdet mellom en hund og hans eier.

En trofast følgesvenn


Det er ikke så lett å se for seg en liten terrier som en vakthund. Bobby hadde nemlig langt, silkebløtt hår som delvis dekket øynene, kort hale og ben som var knappe femten centimeter lange. Men det John Gray fant i Bobby var en sann venn for livet. Bobby var hengiven som få og en god venn på kalde vinterkvelder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I to år var Bobby en trofast følgesvenn. Hver gang John Gray var ute på oppdrag, fulgte vesle Bobby hakk i hæl. Men så begynte helsen til John å bli dårligere. Han fikk tuberkolose og ble sengeliggende. Bobby satt trofast ved sengen og ventet på at eieren skulle bli bedre. Men det eneste som kunne redde John var et varmt klima eller ren luft. Dessverre hadde Edinburgh ingen av delene, og den femtende februar 1858 døde John Gray.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bobby kunne neppe forstå hvorfor eieren hans plutselig ble lagt i en kiste. Men han fulgte trofast med da kisten med John Gray ble båret til Greyfriar kirkegård og senket ned i et hull i jorda.

Etter begravelsen tok enka til John Bobby med seg hjem. Men allerede om kvelden begynte Bobby å ule mot døren. Høyt og lenge. Han sluttet ikke før sønnen i huset slapp ham ut, slik at Bobby kunne springe tilbake til kirkegården, og legge seg ned ved husfarens grav.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slo seg ned på kirkegården


Den gamle kirketjeneren på Greyfriar var ikke videre begeistret for at Bobby kom seg inn på kirkegården og la seg ned ved siden av eierens grav. En løshund passet seg nemlig ikke på kirkegården. Det var dessuten ikke lov. Derfor jaget den gamle kirketjeneren vekk Bobby de to første nettene. Men da Bobby vendte tilbake den tredje natten, på tross av regn og kaldt vær og muligheten for å bli jaget vekk igjen, begynte kirketjeneren å smelte. I stedetfor å jage Bobby vekk, bestemte han seg for å gi den vesle terrieren litt mat. Fra nå av skulle Bobby få lov til å komme og gå akkurat som han ville.

John Grays enke og sønn flyttet. Men Bobby nektet å dra. Han slo seg ned på kirkegården Greyfriar. Dag etter dag, natt etter natt, var Bobby trofast ved gravstedet til eieren sin og passet på. Det var umulig å holde ham inne, selv om været var kaldt og vått.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Avisene snappet opp denne uvanlige historien om forholdet mellom hund og eier, og Bobby ble etter hvert en kjent hund i Edinburgh. Hengivenheten og trofastheten hans rørte hele byen, og innbyggerne sørget for at han hadde nok mat og for at han fikk den pleien han trengte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trofast til det siste


Bobby ble værende på kirkegården. I år etter år voktet Bobby trofast graven. Johns gravsted hadde blitt Bobbys hjem. Ingen kunne holde ham vekk. Det var der han hørte hjemme.

En kald januardag i 1872 var det imidlertid slutt, og vesle Bobby sovnet inn, seksten år gammel. Han sovnet inn på graven til eieren sin, John Gray, som hadde dødd fjorten år tidligere.

Men Bobby hadde blitt en del av byen. Og da nyheten om Bobbys død ble kjent, ble det bestemt at han skulle få sitt eget gravsted og sin egen statue.

Både statuen og gravstedet ligger fortsatt ved Greyfriar kirkegården i Edinburgh, ikke langt fra John Grays gravsted.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På gravstenen til Bobby står det:

Greyfriars Bobby

Død 14ende januar 1872

16 år gammel

La hans loyalitet og hengivenhet være til inspirasjon for oss alle.

Gravstedet til Greyfriar's Bobby finnes på Greyfriar kirkegården i Edinburgh, like innenfor inngangen fra Candlemaker Row. Statuen befinner seg like utenfor, ved vertshuset som bærer samme navn.

Hjemmesiden til Greyfriar's Bobby.
Historien om Greyfriar's Bobby.

Har du tips om spennende steder eller historier vi kan skrive om, send et tips!