Brageprisen til Karl Ove Knausgård

- Årets vinner i skjønnlitterær kategori har gått tettere innpå et menneske enn vi vanligvis opplever i litteraturen. Sterkt forankret i eget liv utleverer han seg selv med nådeløst og åpent blikk, men klarer likevel å gjøre det mer allmenngyldig enn privat, sa kulturminister Anniken Huitfeldt da hun skulle gjengi juryens begrunnelse for vinneren av Brageprisen for skjønnlitteratur.

Lovprist og kraftig kritisert

Og dermed skjønte alle tilstedeværende at vinneren het Karl Ove Knausgård og hans oppsiktsvekkende og kontroversielle «Min kamp. Første bok.» Som altså er første del av totalt seks i Knausgårds monumentale bokprosjekt.

Da «Min kamp. Første bok» kom tidligere i høst ble den lovprist av kritikere, men samtidig kraftig kritisert av andre for måten den utleverer personer på. Blant annet gikk slektninger til Knausgård til hardt angrep på boka, som de hevdet inneholdt løgn, utleveringer og feilaktige personkarakteristikker. I et innlegg i Klassekampen omtalte de Knausgårds bok som «Judaslitteratur» og truet forfatteren med søksmål.

- Jeg følger mine egne grenser og min egen magefølelse når jeg skriver, og kan ikke ta hensyn til andres meninger. Det eneste som betyr noe er at jeg vil skrive bra og sant, sier Knausgård til ABC Nyheter.

Fire igjen

Hans egen magefølelse innebærer likevel ikke at alt kommer med, og han svarer «selvfølgelig!» på pressens spørsmål om det er noe han ikke tok med fordi det ble for sterkt.

- Klart det er mye jeg utelater. Jeg må jo det, sier Knausgård som så langt har gitt ut to av de seks varslede «Min kamp»-bindene. De fire neste skal følge i løpet av de fire neste månedene.

- Jeg er ikke ferdig med siste bind, og holder på med sluttredigeringen av den fjerde boka. Jeg har pålagt meg selv et stort press med dette eksperimentet, men det har også vært noe av premissene for hele prosjektet, forklarer Knausgård.

Lært mye

Forfatteren innrømmer at det er slitsomt og tøft å skrive et så selvbiografisk verk, men også lærerikt.

- Da jeg begynte på «Min kamp» tenkte jeg at jeg visste alt om meg selv. Men nå ser jeg en del sammenhenger og forbindelser i mitt liv som jeg tidligere ikke hadde sett. Mye i mitt eget liv er blitt klarere for meg etter disse bøkene, forteller Knausgård.

Ifølge prisvinneren var «Min kamp»-prosjektet opprinnelig ment å være en bok, men omfanget ble så stort at Oktober forlag ikke helt klarte å skjule sin skepsis til hele opplegget ved å ymte frampå at dette måtte bli tolv bøker.

- Vi endte på seks, og da den beslutningen ble tatt forandret også prosjektet seg, fra å være en sammehengende bok til seks frittstående romaner.

Neste bok viktigere

Selv om «Min kamp. Første bok» nå er belønnet med Bragepris og prosjektet framstår som noe av det mest monumentale vi har opplevd i moderne norsk litteratur, betrakter Knausgård det likevel ikke som et høydepunkt i sitt eget forfatterskap.

- Nei, jeg ser dette mer som et stort og spennende eksperiment. Neste bok blir en viktigere bok, men jeg måtte skrive denne først. Det er også en viktig del av drivkraften i «Min kamp»-prosjektet, at når jeg endelig blir ferdig med dette så kan jeg gå løs på noe helt annet, som i sin takketale også passet på å hylle to av de andre skjønnlitterært nominerte til årets Bragepris.

- Da jeg flyttet hjemmefra som 18-åring var Kjartan Fløgstads «Fyr og flamme» en av de bøkene jeg tok med meg hjemmefra. Og den første boka jeg kjøpte etter at jeg flyttet til Nord-Norge og begynte i en lærerstilling der var Roy Jacobsens «Det nye vannet».

En liten røver

Fra sin plass på podiet kunne Knausgård småmuntert konstatere at fire personer som er omtalt i de to første «Min kamp»-bøkene befant seg i salen. Deriblant Aftenposten-journalist Kjetil S. Østli som blir negativt omtalt i Knausgårds bok, men som torsdag til gjengjeld kunne oppleve å få Brageprisen for sakprosa for sin bok «Politi & røver».

- Jeg har skrevet en million tegn, men ingen takketale. Dette er bare helt utrolig og jeg føler meg nesten som en liten røver, når jeg nå få Brageprisen for min aller første bok, kommenterte Østli prisen med.

De fire vinnerne

Foruten skjønnlitteratur og sakprosa består Brageprisen av de to klassene barne- barne- og ungdomsbøker samt åpen klasse. Sistnevnte varierer fra år til år, og gikk i år til oversettere av skjønnlitteratur.

Vinnerne av årets Bragepris ble dermed:

Skjønnlitteratur: Karl Ove Knausgård «Min kamp. Første bok»

Barne- og ungdomslitteratur: Maria Parr «Tonje Glimmerdal»

Sakprosa: Kjetil S. Østli «Politi & røver»

Åpen klasse, oversatt litteratur:: Bjørn Alex Herrman (Moby-Dick)

Dette er Brageprisen:

Brageprisen er delt ut årlig siden 1992, av stiftelsen Den norske Bokprisen med Den norske Forleggerforening som sekretariat.

Prisen deles ut i fire kategorier: Skjønnlitteratur, barne- og ungdomsbøker, sakprosa og en åpen klasse. Sistnevnte varierer hvert år, og gikk i år til oversatt skjønnlitteratur.

Vinneren i hver klasse får en sjekk på 75 000 kroner og Bragestatuetten som er laget av kunstneren Børre Larsen.

Årets nominerte var:

Skjønnlitteratur: Kjartan Fløgstad «Grense Jakobselv», Karl Ove Knausgård «Min kamp. Første bok», Roy Jacobsen «Vidunderbarn» og Ingrid Storholmen «Tsjernobylfortellinger»

Barne- og ungdomslitteratur: Maria Parr «Tonje Glimmerdal», Bjørn Sortland «Det hjertet husker», Annette Münch «Jenteloven» og Lars Mæhle «Landet under isen»

Sakprosa: Tore Rem «Sin egen herre. En biografi om Jens Bjørneboe», Helge Ryggvik «Til siste dråpe. Om oljens politiske økonomi», Kjetil Stensvik Østli «Politi og røver» og Helle Aarnes «Tyskerjentene. Historiene vi aldri ble fortalt»

Oversatt skjønnlitteratur: «Lykka er ein sjeldan fugl» (forfatter: Anne Gavalda/oversetter: Tove Bakke), «Moby-Dick» (Herman Melville/Bjørn Alex Herrman), «Ville detektiver» (Roberto Bolaño/Kristina Solum) og «Stillheten» (Attila Bartis/Ingvild Holvik)