Leger uten grenser mener det er positiv at media nå er åpne for taushet rundt kidnappinger, men forventer lik behandling. Foto/kart: Scanpix/Google maps. Montasje: ABC Nyheter.
Leger uten grenser:Forventer samme behandling
<pNorsk media har den siste uken holdt tett om kidnappingen av den norske journalisten Pål Refsdal. Leger uten grenser synes det er strålende at media nå har tatt denne debatten.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
(ABC Nyheter): Ambassaden i Kabul ble fredag 6. november klokken 13.10 oppringt av en norsk mannlig journalist som opplyste at han hadde blitt kidnappet i det østlige Afghanistan, på grensen til Pakistan, opplyser UD i sin pressemelding.
Norsk presse, inkludert ABC Nyheter, har hatt kjennskap til saken, men latt være å omtale den etter forespørsel fra UD.
- Vi er svært glade for at norsk media tar opp debatten om at spesielle hensyn må telle i kidnappinger, sier programsjef i norske Leger uten grenser Dag Horntvedt til ABC Nyheter.
Les også: Norsk journalist løslatt etter kidnapping
Han viser til at kidnappinger av hjelpepersonell som regel raskt blir kjent i media, både nasjonalt og internasjonalt, men at det kan vanskeliggjøre prosessen med å få dem satt fri, samt skape usikkerhet hos de pårørende.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Når det gjelder kidnappinger er vår erfaring at man som regel er best tjent med taushet, sier han.
- Vanskeliggjør frigjøring
De siste internasjonale sakene der mediene har vært tause om kidnappede journalister er kidnappingen av New York Times-journalist David Rohde. Rohde ble kidnappet av Taliban utenfor Kabul 10. november 2008 og ble holdt i fangenskap fram til han rømte 19. juni 2009. Gjennom hele perioden Rohde var i fangenskap, holdt pressen tett om kidnappingen etter oppfordring fra Rohdes redaktører i The New York Times.
Også ved kidnappingen av den kanadiske journalisten Melissa Fung i oktober i fjor holdt mediene tett.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Dag Horntvedt i Leger uten grenser synes det er viktig med debatt om medias dekning av kidnappinger. (Foto: Leger uten grenser)
Horntvedt forteller at erfaringene fra Leger uten grenser internasjonalt er at en massiv mediedekning kan gjøre det vanskelig for myndighetene eller organisasjoner som forhandler med kidnappere, å få fram et klart budskap. Han sier at han kjenner til saker hvor dette helt klart har vanskeliggjort frigjøringen av kidnappet helsepersonell, men han ønsker ikke å si hvilke saker det gjelder av hensyn til de involverte.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Et problem med mediedekning er at de sprer annen informasjon enn det forhandlerene ønsker å formidle til kidnapperne.
- Forventer dere nå at norske medier vil holde tett neste gang en hjelpearbeider blir kidnappet?
- Ja, vi forventer at vi kan inngå i en dialog med dem om hva som er best for dem det gjelder, sier han.
- Stor risiko for kidnappinger
De gangene Leger uten grenser-arbeidere har blitt kidnappet, både nasjonalt og internasjonalt, har det løst seg på beste måte; uten at noen har kommet til skade. Men de ser på kidnapping som en stor risiko i flere av de områdene de arbeider i.
- Det gjelder særlig i Afghanistan, Pakistan, Somalia, Darfur og Tsjad. I sistnevnte land er også den siste kidnappingen som jeg kjenner til, forteller Horntvedt.
Han viser til at en hjelpearbeider som jobber for den Internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) bla kidnappet øst i Tsjad, nær grensen til Sudan, denne uken.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Laurent Maurice, som er fra Canada, var i området for å evaluere høstens avlinger. Han hadde stoppet for å tilbringe natten i landsbyen Kawa, der ICRC støtter et helsesenter, da han ble tatt til fange av væpnede menn ved nitida mandag kveld, skriver Røde Kors i en pressemelding.
Det er bare litt over to uker siden kidnappingen av en annen ICRC-medarbeider, Gauthier Lefevre, vest i Darfur, nær grensen til Tsjad. Lefevre er fortsatt ikke kommet til rette.
Antall angrep på hjelpearbeidere har økt betydelig de siste årene, og i fjor ble flere hjelpearbeidere enn FN-soldater drept i tjeneste.
– Bare i fjor ble 260 hjelpearbeidere drept, kidnappet eller alvorlig såret. Det er det høyeste tallet som noen gang er registrert, sa Kari Solholm, generalsekretær i FN-sambandet til NTB tidligere i år.
- Nøytraliteten beskytter
Den viktigste strategien til Leger uten grenser er å kommunisere til kidnapperne, lokale samarbeidspartnere og til folk i området generelt at de er helt nøytrale og bare er der for å hjelpe.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Vår nøytralitet er vår beste beskyttelse.
- De som har blitt holdt i fangenskap i lengre tid har ofte sagt at mediedekningen om dem har hjulpet med å holde motet oppe, hvor mye vekt mener dere at det skal ha i vurderingen om taushet?
- Det er særlig i den viktige første tiden det er best med minst mulig mediadekning. Når det gjelder kidnappinger som varer i lengre tid, må det selvsagt hele tiden være en vurdering av hva som er best for å få personen frigjort.
Artikkelen fortsetter under annonsenIkke taushet i nye medier
I saken om Pål Refsdal ble kidnappingen omtalt på noen perifere blogger og mikroblogger internasjonalt. Denne Twittermeldingen var den første som omtalte kidnappingen. Den var fra bloggen PoliNews International – News Coverage of Politics, Conflicts & Wars . Også andre har tvitret om det. Men Leger uten grenser har ingen spesifikk strategi for å stoppe den typen dekning.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det er klart at i den nye mediehverdagen så er det veldig vanskelig å holde totalt lokk på ting, men det er den store pressen som fortsatt har den største innflytelsen og dermed også fortsatt er viktigst i slike saker, mener Horntvedt.
Det var i dette området, Kunar-provinsen, som er en av Afghanistans farligste, at Pål Refsdal ble kidnappet:
