Ekspert: - Omtale kan øke risikoen for drap

(ABC Nyheter): Professor og psykoanalytiker Lars Weisæth ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress støtter hemmeligholdelse av kidnappingen av journalisten Pål Refstad.

Refstad skal ha blitt kidnappet torsdag 5. november av lokale Talibanmedlemmer i Kunar-provinsen i Afghanistan.

Les også: - En veldig godt planlagt tur

Norske medier valgte ikke å omtale saken på oppfordring fra UD.

Weiseth sier at fravær av medieomtale gjør at handlingspresset uteblir.

Kan føle press

– Hvis informasjon om gisselsituasjoner kommer ut med en gang kan forhandlerne føle seg presset til å gjøre noe umiddelbart, sier han til ABC Nyheter.

Han trekker også fram flere momenter som støtter oppunder hemmeligholdelsen.

– Det å gi opp er ikke noe prestisjenederlag for gisseltakerne når saken ikke er skrevet om. Har man verdens øyne på seg kan det å gi opp virke som en lite klok avgjørelse, sier Weisæth.

Kidnappere kan ønske hemmelighold

Ifølge TV 2 krevde kidnapperne i Afghanistan 500.000 dollar i løsepenger for Pål Refstad. De skal i tillegg ha krevd at Norge skulle trekke seg ut av Afghanistan og at 12 talibanfanger skulle frigis fra afghanske fengsler.

Professor Lars Weisæth sier til ABC Nyheter at det kan være mange fordeler med hemmligholdelse av gisseltaking. (Foto: Scanpix)

Weisæth forteller at kidnappere som ønsker penger gjerne vil holde saken hemmelig.

– Dersom noen kidnapper for løsepenger vil de vanligvis ønske å holde det hemmelig. Det vil kanskje gjøre det enklere å få penger – siden statene i utgangspunktet har forpliktet seg internasjonalt til ikke å utbetale løsepenger – og det vil gjøre det lettere å få overlevert penger, sier Weisæth.

– Hvis hemmelighold er en fordel for kidnapperne, er det da i forhandlernes interesse at saken blir kjent?

– Å gjøre saken kjent kan øke drapsrisikoen. For eksempel hvis gisseltakerne gir opp forhandlingene. Hvis gislene vet hvem kidnapperne er, kan situasjonen bli veldig farlig, særlig i den verden hvor et menneskeliv har liten verdi, svarer Weisæth.

Viktig rolle

Han understreker at mediene spiller en viktig rolle i Afghanistan.

– Opprørsbevegelsene vet at de ikke kan svekke militære avdelinger i landet med slike metoder, men de kan påvirke opinionens ønske om å få soldatene hjem. Opinionen er mer påvirkelig, og da blir mediene en aktør i et spill. Det krever både et kaldt hode og et varmt hjerte å være journalister i en slik situasjon. Når er det viktig å vente, og heller skrive analytisk om situasjonen i etterkant? spør Weisæth retorisk.

En annen fordel med ikke å gå ut med saken er muligheten for å tilby kidnapperne medieeksponering.

– Det kan være hensiktsmessig å tilby medieeksponering. Det kan være et kort i forhandlingene, sier Weisæth.

Redusert omfang

– Omfanget er blitt redusert, og et vendepunkt var kanskje kidnappingen av 23 sørkoreanske misjonærer, sier kommandørkaptein Ola Bøe Hansen ved Forsvarets Høgskole til NTB.

Kidnappingen av de kristne, sørkoreanske misjonærene skjedde i juli 2007 og pågikk til slutten av august samme år. To av gislene ble drept av Taliban, som etter hvert opplevde at befolkningen og folk i egne rekker vendte seg mot dem.

–19 av gislene var kvinner, og mange afghanere opplevde gisseltakingen som en uislamsk handling, sier Hansen.

Mindre omtale

Kommandørkapteinen antar også at redusert medieomtale av gisselsituasjoner har bidratt til å gjøre slike aksjoner mindre interessante for Taliban og andre islamistiske grupper i Afghanistan.

Han refererer spesielt til den canadiske journalisten Melissa Fung, som ble kidnappet i Afghanistan for ett år siden. Etter fire ukers fangenskap ble hun satt fri uskadd. I likhet med den norske journalisten Pål Refsdal ble kidnappingen av Fung, journalist i den canadiske kringkastingen CBC, ikke omtalt i mediene mens hun ble holdt fanget.

To dager før Fung ble satt fri, løslot kidnappere en nederlandsk journalist som hadde vært kidnappet en uke.

Den amerikanske journalisten David Rhode fra avisen The New York Times ble holdt fanget av Taliban i sju måneder etter å ha blitt kidnappet utenfor Kabul 10. november. I juni i år klarte han å flykte fra stedet der han ble holdt i Nord-Waziristan i Pakistan og komme seg i sikkerhet. Også hans kidnapping forble uomtalt inntil han var fri.

– Økonomisk vinning

– Gisseltaking er en kriminell handling, fastslår Hansen.

– Motivet for dem som kidnapper vestlige gisler, er ofte økonomisk vinning, eventuelt kombinert med å skaffe seg gunst hos makthaverne, som Taliban eller andre grupper.

Gisseltakere kan ofte være lokale kriminelle, mens det er Taliban som stiller politiske krav.

Blant utlendinger er det særlig hjelpearbeidere, journalister og representanter for næringslivet som er blitt kidnappet. Men velstående afghanere har også blitt borført i forsøk på å presse familiene for penger. (©NTB)