Full splittelse i klimaforhandlinger

BARCELONA (ABC Nyheter): Det er full splittelse mellom i-land og u-land under klimaforhandlingene som pågår i Barcelona i Spania.

SISTE: Afrikansk helomvending

Gruppen av afrikanske land boikotter nå møtene i Kyoto-sporet med krav om at i-land må legge mer ambisiøse utslippskutt på bordet. De støttes av gruppen G77, som består av 140 u-land og Kina.

De afrikanske landene ønsker inntil videre kun å være med på den delen av forhandlingene som handler om i-landenes mål.

- Ikke vi som blokkerer

- Det er egentlig ikke vi som blokkerer forhandlingene. De samlede nivåene på utslippskutt fra i-land skulle ha vært klare i mai, mens tallene for utslippskutt fra enkeltland skulle ha vært klare i juni. Nå er det november, og ennå har man ikke kommet frem til endelige tall. For å få til en avtale må vi få klarhet i tallene, før vi fortsetter med samtalene om hvordan disse kuttene skal oppnås, sa Kamel Djemouai fra Algerie, leder i gruppen av afrikanske land under klimaforhandlingene.

Bård Lahn er klimarådgiver i Norges Naturvernforbund, som støtter Afrika (Foto: Norges Naturvernforbund).

Pa Ousman Jarju fra Gambia, som representerer Afrika-gruppen, sier at Afrika nå ikke aksepterer at de ofres for å få med USA på en avtale. Han sier at han ikke ser noe mulig håndfast resultat i Barcelona.

- Vi vil at de rike landene skal komme opp med bedre utslippsmål, og det er vårt hovedmål, sier Jarju til ABC Nyheter.

Pressekonferansene fra klimaforhandlingene i Barcelona legges ut her.

- Handler om liv eller død

Grace Akumu fra Kenya sier klimaforhandlingene handler om liv eller død. (foto: iisd)

Grace Akumu fra Kenya, som også er en del av Afrika-gruppen, sa at dette handlet om liv eller død for de afrikanske landene.

- Det er vi som merker konsekvensene av klimaforandringene. Vi opplever tørke og flom, og dette er vanskelig for fattige økonomier. Derfor ber vi de rike landene legge penger på bordet.

Der utviklingslandene ønsker en forlengelse og utvidelse av dagens Kyoto-avtale, ønsker flertallet av de industrialiserte landene en avtale innen et helt nytt rammeverk. U-landene er redde for at dette skal føre til en svakere avtale, høyere utslipp og alvorlige konsekvenser for blant annet skoger og drikkevannssikkerhet.

Blandede reaksjoner

Reaksjonene på den afrikanske boikotten av forhandlingene var blandet: Noen mente det var på tide at foten ble satt ned, mens andre mente dette økte usikkerheten for å få til en avtale i København. Atter andre var glade for at det i det minste skjedde noe nytt i forhandlingene.

Kamel Djemouai fra Algerie vil ha klare tall på utslippskutt før forhandlingene kan fortsette. (Foto: iisd)

Bård Lahn, klimarådgiver i Norges Naturvernforbund og medlem av den norske forhandlingsdelegasjonen, sier til ABC Nyheter at Afrika nå setter hardt mot hardt.

- De viser nå at de ønsker å være med og ha innflytelse på avtalen som lages. Det er ofte fokus på landene med størst utslipp, som USA, men dersom Afrika ikke vil være med kommer det ikke til å bli noen avtale, sier Lahn.

For å få med USA på en avtale, har mange land gått inn for å redusere ambisjonene i en ny klimaavtale. Lahn sier at Afrika ikke aksepterer at man skrur ned ambisjonene for å få med USA, og at de afrikanske landene føler at de ikke blir hørt.

- Norge må forsvare de grunnleggende prinsippene i Kyoto-protokollen, og vi støtter Afrika på at de rike landene skal øke sine nasjonale mål. Men man må fremdeles ende opp med noe som er like forpliktende som Kyoto-protokollen, sier Lahn.

Siste møte før København

Møtet i Barcelona er siste gang forhandlerne samles før det avgjørende møtet i København i desember. På møtet diskuteres avtaleteksten, som man håper vil ende opp i en forpliktende avtale i København.

De to mest avgjørende spørsmålene når avtaleteksten diskuteres er hvor store utslippsreduksjoner rike land skal binde seg til å gjennomføre, og hvordan nødvendige klimatiltak i u-landene skal finansieres. På begge disse områdene er det stor avstand mellom hva de fattigste og mest klimautsatte landene krever, og hva de rike landene så langt har lagt på bordet.