- Jeg har forbrutt meg mot det kjæreste vi har

Erik Andersen satte seg i vitneboksen i 13-tiden mandag i Follo tingrett for å avgi en generell forklaring. Han fortalte rolig og fattet om tiden før og etter pågripelsen, og om overgrepene.

Les alt om lommemann-saken her

Andersen har innrømmet befatning med 16 av de i alt 66 overgrepene han er tiltalt for.

- Jeg har ikke bare forbrutt meg mot norsk lov. Jeg har også forbrutt meg mot det kjæreste vi har, og det er barna våre. Det er gjort i en tilstand som jeg vil komme tilbake til i deler av min selvbiografi, hvor jeg på et tidspunkt fikk en kollaps hvor jeg kom inn i en depressiv tilstand, sa Andersen i retten.

- Brydde meg ikke

- Jeg forstår godt hvor sint og forbannet disse guttene måtte være og bli på meg etterpå når de så at de hadde blitt lurt, at jeg hadde brutt den tilliten de helt sikkert hadde til meg.

Les også: Innrømmer 16 overgrep

Han beklaget det han hadde gjort, og de ringvirkninger hans handlinger hadde medført.

- Jeg er svært lei meg for det jeg har gjort, og for det jeg har utsatt ofrene mine og familien deres for. Og for ikke å glemme min egen familie. Det så jeg ikke den gangen. Men i den tilstanden jeg var i tidligere, så brydde jeg meg ikke, forklarte Andersen for retten.

- Forsøkte å dytte meg utfor et stup

Andersen beskrev tiden før og etter pågripelsen som en ekstrem belastning.

- Media og politiet har forsøkt å dytte meg utfor et stup, og nærmest ta livet av meg, sa Andersen i retten.

Les også: Pressen har hatt et sugerør inn til politiet

Han forklarte at han hadde skjønt at politiet i over en måned før pågripelsen hadde spanet på ham, noe som gjorde ham klar over at de var på sporet av ham.

- Jeg var selv i en psykisk tilstand og var preget av kronisk stress som gjorde at jeg lett kunne ha havnet utfor stupet, i og med at signalene var så sterke, sa Erik Andersen i retten.

Ransaket hvert kvarter

- Om ikke det var nok - etter at jeg ble satt i fengsel, så hadde de fått beskjed av en overordnet at jeg skulle kontrolleres hvert kvarter. Dette foregikk både dag og natt, så jeg fikk ikke sove, sa Andersen.

Dette var ifølge Andersen på bakgrunn av at de fryktet at han ville ta sitt eget liv. Selv sa han at han verken hadde midler på cella til å gjennomføre det, og at han heller ikke hadde signalisert noe i den retning at han ønsket dette.

Leste sine egne avhørene i avisen

- I løpet av den tiden jeg satt fengslet, satt jeg i over tre måneder på isolat. Senere ble jeg plassert i et fellesskap der jeg fikk tilgang til aviser og kunne lese om ting som jeg hadde fortalt om i avhør. Utvidelser av siktelse fikk jeg ikke vite via advokat, men fikk det via tekst-tv, sa Andersen.

- I tillegg har man gått ut med navn og fødselsnummer, som også har vært en enorm belastning, forklarte han videre.

Fikk hjelp til å snakke om overgrep

Han roset fengselsvesenet for all hjelp han hadde fått, og også den hjelpen han hadde fått under det såkalte ROS-programmet, som er en behandlingsform for sedelighetsdømte.

- Takket være ROS-programmet fikk jeg selv hjelp til å låse opp de fastlåste skuffene jeg ikke selv har klart å åpne opp tidligere. De som har med overgrep som jeg har opplevd tidligere å gjøre, sa den tiltalte i retten.

- Den personen som sitter her nå er ikke den samme som den som har utført disse overgrepene. Det har gått tre år nå. Jeg så reaksjonene i avisene fra allmennheten om hvor alvorlig dette var. Da bestemte jeg meg for å slutte, sa Andersen.

- Bifil

Han fortalte retten om en barndom preget av overgrep, og et liv fylt av stress og depresjon.

Erik Andersen startet sitt eget firma i 1974, og han jobbet opp mot 16-17 timer hver dag. I tillegg var han sterkt plaget av migrene.

Han omtaler seg også som bifil, og forklarte for retten at det hadde vært en belastning å ikke kunne stå frem med dette.

- I mitt maskuline miljø, som har vært alt fra kampsport til skyting til bilkjøring, så var det ikke et tema å flagge at jeg hadde en "bifilitet" i meg. Det har vært en liten del, men det har vært en utslagsgivende årsak når jeg på et tidspunkt i livet mitt fikk voksenlivet helt i halsen, sa Andersen.

- Jeg har fått med meg at mange mener jeg er pedofil. Jeg har sikkert gjort noen pedofile handlinger, men jeg har aldri hatt noe glede av pedofili, sa Andersen.

- Relasjonsbehov til noen som ikke krevde noe

Han mener legningen, i kombinasjon med overgrepene i barndommen og depresjonen, fikk ham til å utføre handlingene mot guttene.

- Jeg hadde et relasjonsbehov til mennesker som ikke krevde noe av meg. Som var lett å ha med å gjøre. Snille, gode og tillitsfulle. Og da har jeg dessverre gått på en årsklasse av gutter som var forholdsvis lette å lure, forklarte Andersen.

- For min del så kunne vedkommende gjerne vært over 16 år. Men for det første hadde jeg ikke fått en 16-åring til å gjøre det jeg ville, og for det andre lå det ikke noen ulovlighet i det, som gjorde det spennende, sa Andersen videre.

- Gutter tåler ting som er grisete

Han forklarte videre hvorfor han valgte seg unge gutter og ikke jenter.

- Det at det var gutter er to ting – fra barndommen lærte jeg at jenter roter du ikke med. Jenter er skjøre. Jenter kan bli gravide. Mens gutter tåler litt mer, og de tåler ting som er litt mer grisete. Og det er kanskje med bakgrunn i det jeg har opplevd selv. Jeg så ikke hvor alvorlig dette var. Jeg mente i mitt hode at dette ikke var så farlig, sa Erik Andersen.

Spenningen han følte ved overgrepene sammenliknet Andersen med det å ruse seg, og at det hjalp mot depresjonen.

- Den spenningen ved det jeg har gjort, det gjorde at jeg der og da følte en avslappenhet Jeg følte på en måte at det adrenalinet og den spenningen var som et slags stoff, sa Andersen