Et spørsmål om ære

KAIRO (ABC Nyheter/Ny Tid): Jeg leser i avisene, igjen. Først om at den høyeste rådsforsamling til Al-Azhar-universitetet (en ledende utdanningsinstitusjon innenfor sunni-islam, red. anm.) nå i oktober har sagt at de vil forby bruk av ansiktstildekkende niqab i alle sine utdanningsinstitusjoner.

Så leser jeg om en ny bestemmelse fra Egypts helsedepartement. De vil forby salget av såkalte «kinesiske jomfruhinner».

Og det er da jeg spør meg: Finnes det en forbindelse mellom bruk av heldekkende klær og seksuell eller moralsk løssluppenhet? Eller hvordan kan det ha seg at markedsføringen av den «industrielle jomfruhinne» er blitt så stor? Og hvordan kan synet av et kvinneansikt få menn til å forlate sine koner og heller følge etter disse jomfruene?

Og hva med de tusener av ugifte unge menn som ikke har råd til å gifte seg, arbeidsledige, som kun tenker på å utvandre eller begå selvmord, eller legge an på kvinner på gata?

Det var etter å ha deltatt på en konferanse i Makedonia at jeg i en utenlandsk avis leste om disse to sakene fra Egypt: Bruken av niqaben og markedsføringen av kinesiske jomfruhinner.

En tyrkisk mann satt ved siden av meg på flyet fra Skopje til Istanbul: Vi diskuterte situasjonen i Tyrkia og Egypt. Mannen støttet bruk av niqaben: Den er ikke religiøs pliktig, men den er moralsk fortreffelig, sa han. Jeg spurte: Hvor treffer burkaen den moralske fortreffeligheten?

Han tenkte litt før han svarte: Burkaen beskytter kvinner fra mannens blikk på gata.

Jeg spurte han på nytt: Kikker du på kvinner når du er ute og går? Han ble fornærmet og svarte: Selv gjør jeg ikke det, men de fleste mennene i Egypt og i Tyrkia gjør det. Jeg spurte igjen: Hvorfor gjør du ikke det? Jeg har høyere moralske verdier, svarte han.

Jeg spurte han på nytt: Vil det si at de fleste i Tyrkia og i Egypt er umoralske? Han kikket ned og sa med lav stemme: Dessverre, ja.

Da blir hovedproblemet at de fleste mennene er umoralske, spurte jeg. Ja, sa han.

Jeg: Så da dekker vi øynene til disse mennene, i stedet for å dekke til kvinners ansikt?

Han ble sittende stille resten av turen.

Da jeg kom hjem til Kairo, leste jeg en erklæring fra noen muslimske rådgivere som støtter lapping av jomfruhinne - fordi Gud har bedt dem om å hjelpe de som faller i unåde.

En kvinnelig professor, spesialist i islam, erklærte at medisinske operasjoner for å lappe jomfruhinnen – eller kjøp av de industrielle jomfruhinnene – ikke er religiøst forbudt. Årsaken er at islam støtter en moderne utvikling for kvinner som blir utsatt for voldtekt, under krig eller i mørke gater.

Selv opponerer jeg mot denne logikken: Det oppmuntres til å lyve. Og så er det samtidig den moralske kjernen: Jeg kan forestille meg selv som en brud på min bryllupsdag, med falsk jomfruhinne inne i kroppen min. Og jeg skjelver av redsel for å bli avslørt. Nattens glede og kjærlighet snor seg og blir til det styggeste mareritt i livet. Jeg lyver for min mann under vår første intime kveld. Hvordan kommer det til å bli om en måned, et år eller flere år framover?

Hvorfor later jeg som jeg er jomfru? Er det et tegn på høy moral at jomfruhinnen er intakt? Finnes det ikke kvinner som praktiserer seksuelle handlinger uten å ødelegge sin jomfruhinne? Blir ikke 25 prosent av jenter født uten slik hinne? Eller med elastisk hinne som ikke blør på bryllupsnatten? Eller med en veldig tynn hinne som blir ødelagt under hendelser som ikke er knuttet til sex? Som ridning eller sykling eller andre sportslige aktiviteter?

Og jeg forestiller jeg meg selv som en mann som oppdager på sin bryllupsnatt at bruden i sin kropp har en falsk hinne, slikt har skjedd. Hele dette sosiale fenomen er et resultat av en misforståelse av begrepet «ære».

Vi har dobbeltmoralske sider i alle andre saker i livet: Både innenfor sosiale, politiske, lokale og internasjonale forhold. Vi lever i en verden styrt av et globalt system som ikke skiller seg fra de lokale forhold.

Dette er en militær, imperialistisk sivilisasjonskultur som er støttet av religionen, basert som den er på tvetydighet på alle moralske nivåer, fra generalforsamlingen i De forente nasjoner (FN) til soveværelsene og kjærlighet mellom kjønnene.

For snart 60 år siden publiserte jeg boka Kvinner og sex. Jeg avdekket der den utbredte moralske tvetydigheten som ødelegger forståelsen av æresbegrepet.

Jeg ble oppdratt av mine foreldre og min bestemor til at det å være ærlig, det betyr å være troverdig, ikke å holde seg kun til det som er skrevet ned på et ark. Det å lyve og stjele går imot det å være ærlig og troverdig. Det samme gjelder for å pakke inn hodet mitt med slør, eller lappe min jomfruhinne, eller være utro mot mannen min, eller godta min manns utroskap med en annen kvinne, eller å overgi seg for undertrykkelse på grunn av økonomisk avhengighet: Alt betyr det samme.

Æresinnholdet bør gjelde likt, uavhengig av kjønn, religion eller klasse. Og det betyr at vi lever i et samfunn uten moralske kjerne. Vi holder oss fast til overflaten, slik de få bloddråpene som kommet ut etter bryllupsnatten. Og om de dråpene er beviset på kvinnenes ære, hvordan måles da mannens ære?

Er kvinnens seksuelle legning eneste målestokk for hennes ærlighet? Henger ærlighet på den nederste delen av en kvinnes kropp? Er ikke ærlighet bundet direkte til mannens eller kvinnens holdninger i deres hverdag?

Er det ikke da bedre å forandre forståelsen av æresbegrepet i mannens hode enn å lappe kvinnens jomfruhinne? I stedet for å støtte bedrageri og utroskap i et ekteskap? Er det ikke bedre å støtte mot, åpenhet og troverdighet?

Moralske verdier har utviklet seg sammen med samfunnet. Menneskets mentalitet har også utviklet seg, innen politikk, økonomi, filosofi, medisin, kunst og historie. Vi har hatt omfattende revolusjoner innen vitenskap og historie. Teorien om at sola snur går jorden, har falt. Teorien om skapelsen fra Det gamle testamentet, er også borte. Et flere hundre tusen år gammel kvinneskjelett i Etiopia beviser utviklingsteorien.

Men denne store vitenskapelige hendelsen fikk jeg vite om i en utenlandsk avis. Lokale medier i Egypt har mistolket hendelsen, som blir kommentert av religiøse. Men hvilken forbindelse har de religiøse til verdensrommet og astrologien?

Alt i vårt land er nå preget av de religiøses meninger. Noen av dem har uttalt at den nye oppdagelsen motsier Darwins teori. Men det eneste de religiøse kjenner til, er at Darwin skal være en jødisk vantro, og at han påstår at mennesker har utviklet seg fra aper, i kontrast til ordene i Guds bok: «Mennesker er skapt av jord.»

Utviklingslæren har tatt verden med storm, men her hjemme avsluttet en elev i videregående skole sitt prosjekt rundt utviklingsteorien. Årsak: Hun mener at teorien er feilaktig og basert på vantro.

Oversatt fra arabisk av Hanna Lind. Her er originalteksten til innlegget. Initiativtaker til «Uten grenser» er ukemagasinet Ny Tid.