Frykter brannalarmer bidrar til flere døde

KRITISK: Eivind Løken, sivilingeniør i brannsikkerhet, forteller at det kan være mer farlig å evakuere enn å bli i leiligheten ved en brann. (Foto: Scanpix / privat)
KRITISK: Eivind Løken, sivilingeniør i brannsikkerhet, forteller at det kan være mer farlig å evakuere enn å bli i leiligheten ved en brann. (Foto: Scanpix / privat)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<p- Ved å alarmere blir folk stresset og løper ut. Det kan koste liv, sier Eivind Løken, som har studert brannevakuering i Norge. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): - I Norge har vi strategien om at alle skal varsles om at det brenner – og at alle da skal løpe ut. I for eksempel Storbritannia evakuerer de ikke, fordi de ikke har brannalarm. Du får ikke vite at det brenner hos naboen. Ved å alarmere folk blir de stresset, og det er innarbeidet at de skal komme seg ut. Derfor stiller jeg spørsmålet om brannalarmen bidrar til å ta flere liv enn den redder, sier sivilingeniør i brannsikkerhet Eivind Løken til ABC Nyheter.

- Kan du selv svare på det spørsmålet?

- Jeg har ikke noe eksempel på branner hvor alarmen har tatt liv. Jeg ønsker en debatt og en diskusjon i bransjen. Alle kan ikke være branningeniører og vurdere hver enkelt brann. Derfor er det viktig at vi snakker om hvordan brannmyndighetene styrer folk, svarer Løken.

Farlig å evakuere

I sin masterstudie ved NTNU i Trondheim har han sett på evakuering fra høyhus. Og han har gjort oppsiktsvekkende funn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Den praktiske konklusjonen fra utlandet er at det er farligere å prøve å evakuere enn å bli i leiligheten. Men det er viktig å understreke at dette gjelder betongblokker. I betongblokker sprer nemlig ikke brannen seg fra leilighet til leilighet, sier Løken.

I en kronikk, som har stått på trykk i både Teknisk ukeblad og fagbladet Brannmannen, skriver han at statistikk fra Norge og flere andre vestlige land viser at dødsfall utenfor brannleiligheten utelukkende skjer i trappeoppganger og korridorer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ville overlevd

Han skriver også at en brannsjef i Stockolm påpekte at de omkomne i en katastrofebrann i den svenske hovedstaden i juli ville overlevd hvis de hadde holdt seg i sin egen leilighet.

- I betongblokker kan du bare omkomme når røyken sprer seg til trappeoppgangen. Det skjer fordi han som evakuerer fra brannleiligheten glemmer å lukke døren. Men røyken kommer ikke inn i andres leilighet med mindre de åpner døren selv, sier Løken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De fleste boligblokker i Norge, bygget etter krigen, er i betong. Løken understreker at statistikken ikke gjelder de gamle bygårdene, hvor det er mye gammelt treverk.

Strategi for eneboliger

- Hvorfor har vi en ordning som kan være farlig for mennesker?

- Tradisjonelt sett har vi hatt en del katastrofebranner i bygårder, noe som antakelig har ført til det sterke fokuset om å komme seg ut så fort som mulig. Den nye kunnskapen fra utlandet kommer først nå, og den innebærer at man må skille mellom forskjellige type blokker. Det kan være en praktisk utfordring. Jeg ønsker en debatt på om det er mulig å skille mellom disse typene, svarer Løken.

Avdelingsleder Kari Jensen i Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sier til ABC Nyheter at strategien er tilpasset eneboliger, som, på samme måte som bygårder, ofte brenner helt opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke enkle svar

- Er det mulig å ha forskjellige strategier for forskjellige typer blokker og bygårder?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Å svare ja eller nei til dette spørsmålet akkurat nå er ikke aktuelt. Utfordringen er å velge noen enkle budskap, så dette er like mye et psykologisk spørsmål som et teknisk. Vi har valgt noen enkle strategier, som tidlig varsling gjennom røykvarsler. Rømning er en følge av tidlig varsel. Men det behøver ikke være noen motsetning i Løkens spørsmål og vår strategi. Dette er noe vi vil jobbe videre med, sier Jensen.

Jensen forteller at mye av arbeidet med brannmyndighetenes forskrifter ble gjort for om lag 20 år siden.

- Sannheter som var riktige da er kanskje ikke like relevante i dag. Vi hører hva Løken sier, og forstår hans synspunkter. Men han skal bare åpne for nye perspektiver, ikke løse spørsmålene. Sånn sett fungerer oppgaven hans utmerket, sier Jensen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun understreker imidlertid at brannmyndighetene også tidligere har diskutert problemstillingene som Løken nå tar opp, men at de er fornøyde med at debatten nå blir tatt videre.

Bedre tid enn man tror

Løken forteller at en svensk undersøkelse har vist at folk tror man har ett til to minutter på å komme seg ut dersom brannalarmen går. Men i betongblokker har du mye bedre tid.

- Alle leiligheter er bygget for å holde i minst en time, og da vil brannen enten være slukket av brannvesenet eller brent ut. Man er tross alt trygg i sin egen leilighet, dersom man bor i en betongblokk og har en brann- eller lyddør. Da stopper man røyken fordi døra er tett, og brannen fordi leiligheten er av betong, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hva mener du selv om strategiene i Norge?

- Vi har et veldig fokus på å ha to rømningsveier i Norge. Den alternative byggeskikken fra utlandet er at man har ett trapperom og at man kan bli i leilighetene. Da kan man også få billigere bygninger. Det er en meningsløs ressursbruk å ha flere trapperom bare for å ha det. Derfor ønsker jeg at vår byggeskikk må basere seg på boligblokker med ett trapperom, og at folk kan bli i leiligheten ved en brann, sier Løken.

Kari Jensen fra DSB mener Statens byggtekniske etat (SBE) er riktig instans til å svare på spørsmål om byggeforskrifter. Det har imidlertid ikke lyktes ABC Nyheter å få en kommentar fra SBE