Skal vi tvinge kvalitet på folk?

Skal vi tvinge kvalitet på folk?
Skal vi tvinge kvalitet på folk?
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pTV 2 kutter ned på seriøs journalistikk. Kanskje er det en befrielse.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

TV 2 gjør store kutt i nyhetsavdelingen fikk vi vite i forrige uke. Fra før av visste vi at kanalens flaggskip for undersøkende journalistikk, «Dokument 2», var inne i sin siste sesong, men hvorvidt dette er et problem avhenger av øynene som ser.

Sunt, men vondt?

Spørsmålet er om mediene bør gi folk det de vil ha eller det mediet tror de har godt av. Seriøs journalistikk blir ofte fremstilt litt på samme måte som grønnsaker, tran eller medisin - noe som må tvinges ned halsen på folk, uansett hvor vondt det smaker, fordi de har godt av det. Neil McIntosh, Wall Street Journal Europes nettredaktør, har kalt dette for medienes brokkoli-kompleks.

Vi vet alle at uansett hvor mye mediene gjerne betegner seg selv som den fjerde statsmakt, som holder styresmaktene ansvarlige og er unnværlig for demokratiet, så er ikke denne type "seriøs journalistikk" noen kassasuksess. Det er ikke den "seriøse journalistikken" som skaper de største leser- eller seertallene: her er snarere kjendisstoff, såpeoperaer og reality de største favorittene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Medienes Fimbulvinter

Når vi nå står midt i det som har blitt kalt intet mindre enn medienes Fimbulvinter, hvor annonsemarkedet svikter og inntjeningen stuper, er det ikke bare naturlig at TV2 kutter de minst profitable programpostene og konsentrerer seg om å gi folk det de vil ha?

TV 2s utenrikskorrespondent Fredrik Græsvik skriver i «Farvel til Journalistikken» at utenriksjournalistikkens største fiende er moderne teknologi. I dag får vi "det meste servert - nesten ferdig til bruk - av internasjonale nyhetsleverandører. Til en brøkdel av prisen av hva det koster å sende ut egne medarbeidere," påpeker han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange medier har også for lengst innsett at Internett gjør det fullt mulig å dekke de fleste internasjonale begivenheter fra Norge: enten ved å oversette internasjonale artikler eller ved hjelp av de mange øyenviterapportene som strømmer ut via sosiale nettverk som Facebook, video- og bildetjenester som YouTube og Flickr, eller mikrobloggingstjenesten Twitter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tenåringsblogger erstatter krigskorrespondenter

Eller som Garrison Keillor nylig skrev på Salon.com: "Hva den nye medietidsalderen også innebærer er at det på sikt ikke vil finnes aviser som sender reportere til å dekke den neste krigen, men det vil være seks millioner tenåringsjenter som blogger om sine planer for helgen."

Det er ikke nødvendigvis noen dum ting siden, alt vi fikk ut av gamlemedienes store saker, som Watergate og Lewinsky-saken, var en god dose underholdning, skriver han - og legger til at utviklingen dessverre kom for sent for Richard Nixon og Bill Clinton.

Et marked for folkeopplysning?

Men Keillors antagelse om at ingen ville bitt seg merke i disse to presidentenes overtredelser i den nye medietidsalderen er nok å ta litt for hardt i.

I dag har vi nyskapninger som den blogg-lignende Politico.com som går Washington i sømmene mye mer inngående enn hva Washington Post ofte makter, og mobiltelefonkameraets makt skal heller ikke undervurderes. Sladrebloggen Gawker har med Gawker Stalker laget et eget mediekonsept rundt "celebrity-spotting" som innebærer at folk laster opp mobiltelefonbilder til et kart hver gang de ser en kjendis.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Akkurat GawkerStalker er riktignok langt unna TV 2s reportasjer fra krigssoner som Afghanistan og Irak, eller Dokument 2s forsøk på å avdekke det som skjer bak lukkede dører, men få kan påstå at det ikke er et marked for det. Selv Politcios inngående dekning av amerikansk politikk har funnet en egen profitabel nisje og rundt seks millioner lesere som ivrig svelger nettstedets daglige doser politisk sladder.

Men USA er langt unna Norge, ikke minst er en amerikansk nisje så uendelig mye større enn en norsk. Så når TV 2 kutter ned på den seriøse journalistikken er vi kanskje tvunget til å la statskanalen NRK stå for befolkningens daglige dose medietran, eller folkeopplysningsjournalistikk, via TV-skjermen, mens TV 2 konsentrerer seg mer om å glede massene?

Hva tror du?