Trodde Susanne var død etter påkjørselen

FUNNSTEDET: Politibetjent Monica Sun Svenningsen var den første som kom til den skadde ungjenta.  Foto: Johnny Olsen / SCANPIX .
FUNNSTEDET: Politibetjent Monica Sun Svenningsen var den første som kom til den skadde ungjenta.  Foto: Johnny Olsen / SCANPIX .
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pHånden som klemte tilbake, er den sterkeste opplevelsen for politibetjent Monica Sun Svenningsen. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den bekreftet at 13 åringen var i live etter å ha blitt slept fire kilometer under personbilen.

– Jeg så en hånd stikke fram. Den var hvit og våt, og så kald ut. Hun er død tenkte jeg og tok i hånden, forteller politibetjenten i et intervju med tidsskriftet Politinytt.

Men den 13 år gamle Susanne Auke var ikke død. Hun klemte tilbake. Episoden der Susanne først ble overkjørt av en tankbil, slept med 750 meter før hun løsnet og ble hektet under en personbil, er en av de mest omtalte trafikkulykkene i år.

Klump i halsen

I Politinytt forteller politifolkene om dramaet som utspant seg på Slemmestad 18. juni i år. Ulykken som politibetjent Edmund Molland og makker Marita Bentson rykket ut til, framsto først som et mysterium. De fikk beskjed om å innhente en tankbil som hadde kjørt over en jente som var blitt borte.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Skrittene bort til tankbilen var tunge, og jeg kjente klumpen i halsen vokse. Under bilen vil jeg få se noe jeg helst ikke ønsker å se, sier han til Politinytt.

Molland, som var innsatsleder, fortsatte å lete under alle kjøretøyene som var parkert ved Rortunet kjøpesenteret nært ulykkesstedet. De to politifolkene stålsatte seg for hver bil de lette under. Men så kom beskjeden om at jenta trolig var funnet under en bil i Høymyrmarka i Asker.

Ved bevissthet

Det var her Susanne nesten 50 minutter etter påkjørselen klemte hånden til Monica Sun Svenningsen.

– Susanne åpnet øynene og så på meg. Jeg klarer ikke å huske nøyaktig hva hun sa. Det var tydelig at hun skjønte hva jeg sa, og hva jeg gjorde, sier Svenningsen.

Susanne er nå på opptrening ved Sunnaas sykehus hvor hun får fysikalsk behandling og sårbehandling. Hun går ved hjelp av krykker, har tatt opp igjen skolearbeidet, og har begynt forsiktig med hjemmepermisjoner. (©NTB)