Slaughters rykte

- Dette blir gøy, sier Karin Slaughter.

Det blir ikke det. For sent skjønner jeg at det kommer til å bli et mareritt. Jeg lukker øynene og håper at det snart skal være slutt. Jeg klamrer meg fast for livet. Knærne mine skjelver ukontrollert i det jeg slynges hardt med overkroppen først mot bakken. Jeg ber til en gud jeg ikke tror på. Etter det som virker som en evighet er det endelig over.

- Går det bra med deg? Du så litt redd ut der oppe, kommenterer forfatteren.

Hun ser bekymret bort på meg mens det åpne gulvet lukker seg under oss.

Det var krimforfatterens forslag at vi skulle gjøre intervjuet på Liseberg.

Bestselger

- En må aldri slutte å gjøre ting en er redd for, sier Slaughter.

- Jeg tror at redsel handler om å være usikker på hva som kan komme til å skje, forteller forfatteren.

Vi sitter foran peisen på en kafè i fornøyelsesparken. Rett over gaten holder Nordens største bokmesse til. Slaughter er i Sverige for å markedsføre boken «Mørk Treenighet», som kom ut tidligere i år på norsk.

I to dager har hun sett ned på berg og dalbanene fra vinduet i hotelltårnet. Iført regnponcho med Lisebergkaninen på med et barnslig smil og latter er det lett å glemme at Karin Slaughter er en av verdens største krimforfattere.

Hun har solgt 17 millioner bøker og vært på nummer èn på bestselgerlisten i Storbritannia, Irland, Australia, Tyskland og Nederland.

Ufortjent rykte?

Man kan vel neppe komme lenger unna det Karin Slaughter skriver om enn der vi sitter i Lisebergs sorgløse familievennlige atmosfære.

Slaughter har blitt invitert til bokmesse fordi hun skriver ekstremt brutalt om overgrep på kvinner.

- Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg har fått det ryktet. Menn som skriver krim får ikke et rykte når de skriver om grov vold og seksuelle overgrep. I mine bøker så er det faktisk ofte menn som blir drept. Jeg lar også ofte kvinner som utsettes for overgrep overleve, kommenterer Slaughter.

Forfatteren ser sine egne bøker som et møte mellom fiksjon og virkelighet. Hun har et bevisst forhold til at mange kjenner seg igjen i virkeligheten hun beskriver.

- Jeg vet at jeg skriver en historie om noe som er veldig personlig for mange kvinner.

- Jeg vet at jeg skriver en historie om noe som er veldig personlig for mange kvinner, og får mange brev fra kvinner som har vært utsatt for overgrep. Derfor vil jeg skrive om det på en måte som er realistisk, sier Slaughter alvorlig.

- Det er et rot

Hvert år blir en kvart million kvinner i USA voldtatt, forteller hun.

- De eneste vi hører om er de som blir drept. Det er et rot med kvinnene som overlever. De er vanskeligere å forholde seg til. Voldtekter i USA kommer ikke på nyhetene og fører sjelden til en dom i rettssystemet. Derfor er det viktig å snakke om disse tingene, sier Slaughter.

Å bare å skrive om voldtekt i forbindelse med drap er en lett utvei, mener hun. Forfatteren håper at bøkene hennes skal kunne starte en dialog om voldtekt og vold mot kvinner

- Når jeg skriver om kvinner som blir voldtatt og overlever så må jeg også skrive om hva som skjer med de etterpå. I en av krimseriene mine har en av karakterene vært utsatt for seksuelle overgrep. Som en konsekvens av det gjør hun mange valg som er dårlige for henne. Det er noe som er tilfellet for kvinner som har blitt misbrukt. Det er mer sannsynlig at de blir alkoholikere og misbruker narkotika. De setter seg selv i dårlige situasjoner som gjør dem sårbare og som gjør at flere ender opp med å bli voldtatt igjen. Hvis det finnes et budskap i bøkene mine så handler det om at vi i blant kan være vår egen verste fiende, forteller Slaughter.

Et annet perspektiv

Forfatteren mener at nettopp forventningen om at kvinnelige forfattere ikke skal skrive inngående om grov vold og seksuelt misbruk av kvinner, er en god grunn til å gjøre det.

- Det er jo ofte vi kvinner som utsettes for disse overgrepene. Derfor tror jeg at jeg kan beskrive det fra et annet perspektiv og med en nærhet som kanskje vil være vanskeligere for mannlige forfattere. Jeg skriver inngående om sanser, smak, følelser og atmosfære. Det tror jeg gjør at hendelsene virker sterkere på leseren, sier krimforfatteren.

Hva tenker du om det å skrive underholdende samtidig som du beskriver et alvorlig sosialt problem ?

- Mitt syn er at forfattere i hovedsak skal underholde leserne sine. Jeg tror at mange som skriver bøker glemmer det. De glemmer å gi boken et plot for eksempel. Krim har alltid handlet om sosiale problemer. Det har den gjort helt siden Charles Dickens. Henning Mankell skriver om alkoholisme, og gjør det underholdende. Du kan argumentere at bibelen handler om nød og ulykke, men det er mange som kjøper den, sier Slaughter.

Krimsjangeren blir jo nettopp kritisert fordi vold mot kvinner blir underholdning. Hva mener du om det? - Jeg tror at det er et stort feilgrep å fortelle folk hva de bør og ikke bør lese.

- Jeg tror at det er et stort feilgrep å fortelle folk hva de bør og ikke bør lese. Jeg syntes at det er en elitistisk holdning. La folk lese bøkene sine i fred, og la de glede seg over dem. De som leser bøkene mine fordi de vil ha sex og action kan gjøre det, men de som vil finne noe som handler om noe dypere kan finne det også. Jeg liker bøker som kan eksistere på forskjellige nivåer. For meg er det det god litteratur handler om, sier forfatteren.

Undervurderes

Hun er en av verdens best selgende krimforfattere. Likevel er hun langt fra en av de som får mest oppmerksomhet og omtale.

Til tross for at kvinnelige krimforfattere har en sterk tradisjon bak seg mener Slaughter at kvinner som skriver krim blir undervurdert og oversett i langt større grad enn sine mannlige kolleger.

- Vi bør ikke si kvinnelig forfatter eller mannlig forfatter. Alt er bare forfatter. Min følelse er at de ikke så gjerne blir satt pris på kvinnelige forfattere som skriver krim. Jeg syntes for eksempel at Liza Marklund og Karin Fossum skriver fantastisk. Nå skriver Marklund en bok sammen med James Patterson. Det gjør meg fortvilet at jeg vet at hun vil få mer oppmerksomhet fordi hun skriver med ham. Hun er slik en fenomenalt sterk forfatter, sier Slaughter.

Gjør det deg ukomfortabel at det at du hele tiden blir bedt om a snakke om det du skriver i sammenheng med at du er kvinne?

- Det er en grunn til at folk ikke vil snakke om disse tingene. De tror at om vi bare ignorerer det så blir det borte, men det gjør ikke det. Slik som ting er nå mener jeg at det er noe vi bør snakke om.

- I Georgia har vi et uttrykk som heter «Ingen liker en sint kvinne». Det er sant. Men det er vanskelig å ikke bitter av at man vurderes annerledes. Jeg er ikke så mye sint som forvirret. Jeg har solgt 17 millioner bøker, så jeg bekymrer meg likevel ikke så mye, smiler forfatteren.