En elektrisk profet
En elektrisk profet
<pChuck Prophet bør være på innkjøpsblokka til alle musikkelskere. </p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
(ABC Nyheter):Det går knapt et år uten at Chuck Prophet og hans beste venn, gitaren, suser inn i mitt musikalske univers.
Den forhenværende Green On Red-gitaristen, som i fjor bidro både som produsent, gitarist og låtskriver på Alejandro Escovedos utmerkede «Real Animal», har en spesiell evne til å treffe de av oss som møtes på hjørnet der pop og rock leker seg med americana.
Leverer som alltid
«Let Freedom Ring» er selvfølgelig intet unntak selv om popfoten på hans forrige plate, herlige «Soap & Water», har måttet vike for et mer rocka uttrykk (les: Stones).
På åpningslåta «Sonny Liston’s Blues» tillater Prophet seg å være både møkkete og melodiøs, før han roer det hele ned i nydelige «What Can A Mother Do». Før det igjen braker løs i tittellåta og «Where The Hell Is Henry?».
Rørende fine og neddempede «Barely Exists» er en av Prophets beste låter så langt i karrieren og det tilbakelente avslutningssporet «Leave The Window Open» er også en liten killer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOg apropos killer. Prophets innsats som gitarist og midtpunkt da Green On Red spilte på Down on the Farm for et par år siden, sitter fremdeles som ei kule i min musikalske bevissthet. Fytti katta, for en opplevelse!
Et deilig sted
«Let Freedom Ring» funker som bare feite som det så fint heter i KrF. Resultatet av Prophets fandenivoldske innstilling og særdeles lekre lek med haugen av gitarene han til en hver tid omgir seg med, bør finnes på handlelappen til alle som hevder at de elsker genuin og fengende rock’n’roll.
«Boy, this place is nice. Boy, this place is really nice», synger Chuck. Og etter å ha hørt «Let Freedom Ring» er jeg selvfølgelig helt enig.
Selv om to av hans tidligere soloalbum, «Homemade Blood» og «The Hurting Business», er hakket vassere, virker det som om Prophet er vaksinert mot å lage dårlige plater.
Og hvor mange kan man titulere med den slags i dagens musikkunivers?
