Valgthriller i Tyskland

Når tyskerne søndag går til valgurnene, er det etter de mest motstridende meningsmålinger i Forbundsrepublikkens historie. Den ene dagen har det ligget an til en koalisjon mellom kristelig-demokratene (CDU og CSU ) og fridemokratene (FDP ), dagen etter har en fortsatt storkoalisjon mellom kristelig-demokratene og sosialdemokratene (SPD) vært løsningen. Og den tredje dagen har målingene slått ut til fordel for en koalisjon mellom sosialdemokratene, de grønne og venstrepartiet Die Linke. Men SPD-ledelsen kan foreløpig ikke tenke seg en allianse med ytterste venstre på riksplanet slik det lenge har vært på delstatsplanet.

Frank-Walter Steinmeier og Angela Merkel. Foto: AP

Ja, selv fra time til time har det vært store skiftninger i meningsmålingene slik det er med været i Berlin. Der kan det slå om fra sol til regn og vind på kort tid.

Angela Merkel ligger godt an

Det eneste som har vært klart hele tiden er at CDU`s Angela Merkel ligger godt foran utfordreren Frank-Walter Steinmeier fra SPD, selv om han i det siste har halt noe inn på henne. Angela Merkel får oppslutning fra brede lag i det tyske folk selv om mange av hennes partikolleger kritiserer henne og Steinmeier sår tvil om hennes evner som regjeringssjef. Merkel er blitt kritisert for at hun reiser for mye og dyrker rollen som verdensstjerne, og hun får kritikk for at hun ikke er skarp og pågående nok i valgkampen. Men størstedelen av velgerne har mer tillit til henne enn til Steinmeier når det gjelder kampen mot arbeidsledighet og sikring av sosiale goder til de vanskeligstilte. Hun refser grådige banksjefer og fabrikkdirektører minst like sterkt som sosialdemokratene gjør.

Er ingen Thatcher

Derfor er det tøv når det ellers så seriøse britiske ukemagasinet The Economist skriver at Angela Merkel bare venter på å komme ut av buret med sosialdemokraten slik at hun kan utfolde seg i full liberalistisk frihet sammen med FDP. Angela Merkel er ingen madam Thatcher. Hun vil beholde velferdsstaten som på tysk kalles «Sosialstaat». Hun vil ikke på noen måte slippe liberalistene løs. I et regjeringssamarbeid mellom kristelig-demokratene og fridemokratene er det de sistnevnte som må kompromisse mest. Men de er så regjeringskåte at det gjør de likevel.

CSU et velferdstatparti

CDUs søsterparti, Den kristelig-sosiale union (CSU), krever i likhet med kristelig-demokratene og fridemokratene skattesenkninger. CSU-formannen Horst Seehofer er helt kategorisk ikke bare når det gjelder å senke skattene, men han operer med klare tidsskjemaer. Det gjør ikke CDU. Han innrømmer at for å senke skattene må man få ned utgiftene, men det skal ikke gå utover trygder og andre sosiale goder.

Her skiller den kristelig-sosiale union seg klart fra fridemokratene, ja, de er mer ihuga forsvarere av velferdsstaten enn kristelig-demokratene. Denne klare sosiale profil opprettholder CSU samtidig som partiet er meget konservativt på andre områder.

SPD i mot skattelette

Sosialdemokratene avviser kategorisk skattelettelser og har mange fagøkonomer med seg. Det er alminnelig enighet om at Tyskland ikke er kommet gjennom den økonomiske krisen. Mange små og mellomstore bedrifter har ventet med å si opp folk i håp om bedre tider og mer finansiell støtte. Men bankene er lite villige til å gi kreditt, og derfor vil ledigheten øke betraktelig. Regnskapet er enkelt: Blir det flere arbeidsledige, blir det mindre skatteinngang og større sosiale utgifter.

Statsgjeden øker og øker

Det kommende år vil den tyske stat skylde 100 milliarder Euro, mens man regnet med bare seks milliarder før krisen kom. Den kjente økonomen Wolfgang Wiegard sier at uten skatteøkninger går det ikke. De vil komme etter valget uansett hva politikerne sier nå.

Det mest påfallende med den tyske valgkampen er at den ikke har vært dominert av de store problemer i tiden, den finansielle og økonomiske krisen. Så utrolig det enn høres så har ikke disse spørsmål vært debattert så mye som man skulle ha ventet.

Trikseri om Opel

Ikke engang trikseriet og uklarheten omkring redningsaksjonen for Opel-fabrikkene har utløst noen stor debatt. Mange aviser betegner avtalen med Magna-selskapet som skulle være Opels redningsmann, som en skandale. Nå viser det seg at mange arbeidsplasser likevel vil gå tapt og at det er de tyske skattebetalere som må ta regningen for dette slik de gjorde for å hjelpe ut bankene.

I tyske pressekommentarer heter det at «Casinoet er åpnet igjen!», det vil si at markedet er åpnet for spekulasjoner fra de samme folkene som førte bankene opp i stry og som har skakkjørt de store bedrifts- og handelskonsernene. Ikke engang dette er blitt noe stort tema i valgkampen, bortsett fra at Die Linke selvsagt bruker dette til å angripe kapitalismen som system. Men siden den sosialistiske planøkonomi spilte fallitt i DDR og Østblokken, blir denne kritikk ikke troverdig for velgere flest.

Kardemommeby

Valgappellene kan virke som reneste Kardemomme by. På en CDU-plakat leste jeg «Kloke av krisen; vi er flinke», mens det på SPDs valgplakater står «Vårt land kan bedre». Selv FDPs «Mer Netto fra Brutto» blir litt rørende uskyldig. Det er ikke noe schwung over valgappellene, og det gnistrer heller ikke av valgtalene.

Dette kan være et uttrykk for politikertretthet, men kan også være et tegn på at det ikke er så skarpe motsetninger i det tyske samfunn. I dag er 60 prosent av tyskerne stolte av sitt land, og over 80 prosent sier de føler seg tyske. Slik var det ikke for få år siden. Og det er i hvert fall et sunnhetstegn at nynazistene ikke har klart å piske opp stemningen. Men det kan føre til lavere valgdeltagelse enn vanlig, og det er i hvert fall ikke bra for det tyske demokrati.

Piratpartiet som joker

I dette valget opptrer en nykomling som kan bli en joker, Piratpartiet. I likhet med det tilsvarende parti i Sverige og slike bevegelser i andre land går det sterkt imot alle forbud mot fildeling på nettet. De ser dette som en begrensing av informasjonsfriheten. Piratpartiet fikk èn representant i Europaparlamentet og scoret så høyt som n i prosent i skolevalgene. Men foreløpig begrenser oppslutningen seg til skoleungdom, og det er ikke nok til å påvirke valget i særlig grad. Noen viser til at de grønne også begynte i det små med bare èn sak, men miljøspørsmål angikk tross alt flere en fildelingen gjør.

Les flere «Uriks på lørdag» her.