EU velter ut gratis CO2-kvoter til industrien

EU vil gi 164 industri- og gruvesektorer gratiskvoter for alle deres klimautslipp.
EU vil gi 164 industri- og gruvesektorer gratiskvoter for alle deres klimautslipp.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pRett før klima-toppmøtet i New York tirsdag har EU vedtatt å dele ut massevis av gratis utslippskvoter til industrien.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
EUs KLIMAKVOTESYSTEM

EU og Norge har vedtatt et system for handel med klimakvoter som viktigste virkemiddel for å redusere klimautslippene.

EUs toppmøte desember 2008 vedtok et revidert EU-system for utslippskvoter (ETS) fra 2013, det vil si i perioden etter at den nåværende Kyoto-avtalen i FN har utløpt.

En ny klimaavtale skal etter planen vedtas i København i desember.

Ifølge EU-vedtaket om et revidert ETS, skal bedriftene som omfattes av kvotesystemet måtte kjøpe et stigende antall kvoter for sine utslipp fra 2013 til 2020.

El-produksjon skal i utgangspunktet betale for alle sine utslipp fra 2013. Andre virksomheter skal i utgangspunktet få en fallende andel gratiskvoter fra 80 prosent i 2013, til 30 prosent i 2020 og ingen gratiskvoter i 2027.

Men virksomheter som er utsatt for konkurranse og kan flytte til utlandet, skal altså unntas.

EU-landene vedtok fredag en liste på hele 164 industri- og gruvesektorer som skal få gratis utslippskvoter for alle sine klimautslipp.

Dette omfatter faktisk 75 prosent av alle utslipp som omfattes av EUs kvotesystem for industrien.

Utslippskvotene for energisektoren blir derimot ikke gratis.

Tallet framgår av redegjørelsen Hans Bergman i EU-kommisjonens miljødirektorat la fram for EU-kommisjonens komité for klimaendringer forut for deres vedtak fredag.

Begrunnelsen er et uttrykk du kan lære deg først som sist: Karbonlekkasje.

Dette er frykt for at forurensere som blir avkrevd betaling for sine CO2-utslipp, vil flagge ut til land uten klima-restriksjoner.

Dette er unntakene:

EU vurderte 258 sektorer og fant at 164 av dem kan finne på å flagge ut om de ble utsatt for prinsippet om at forurenser skal betale.

Lista som ble utarbeidet av Kommisjonen, ble vedtatt av EUs 27 medlemsland rett forut for det politiske toppmøtet om klima som starter i New York i morgen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også i Dagsavisen: Solheim på viktig klimamøte.

Blant sektorene som er utpekt til å få forurense gratis, er næringsmiddel-, glassfiber-, tekstilbearbeidings-, trepanel- og støpejernsindustrien.

Den fullstendige listen over produkter som trenger unntak (yes) og hvilke som ikke gjør det (no), finner du på sidene 33-46 i dette EU-dokumentet.

Frisvold: - Ja.

- Fra miljøets side ville jeg gjerne hatt 100 prosents auksjonering av kvoter for alle sektorer fra dag én. Men så enkel er ikke verden, sier Europabevegelsens leder Paal Frisvold, som i det daglige arbeider for miljøstiftelsen Bellonas Brussel-kontor.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Gjør vi det, vet vi at en del industri vil flytte, hvis de tar for mye straff for tidlig.

- Dette er en innfasings-øvelse som er regnet ut etter helt klare og akseptable kriterier, sier Frisvold til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Haltbrekken: - Uff.

Norges Naturvernforbund er opptatt av at statsminister Jens Stoltenberg på klima-møtet i New York i morgen tirsdag, skal presse de rike landene til tøffere klimakutt.

Leder Lars Haltbrekken misliker sterkt dette signalet fra EU:

- Dette vil svekke kvotehandel som virkemiddel.

- Norge har tenkt å ha full betaling fra 2013 av. Nå frykter jeg at dette vedtaket kan påvirke også den norske beslutningen, advarer Haltbrekken.

Er ikke redd karbonlekkasje

- Vil ikke norsk industri flytte til EU hvis de må betale for utslippkvoter her?

- Jeg tror risikoen for karbonlekkasje er overdrevet, svarer Haltbrekken.

EU-kommisjonen har derimot definert bedrifter som er særlig utsatt, slik:

  • Sektorer der klimakostnadene vil overstige 5 prosent, og utenrikshandelen utgjør minst 10 prosent av den samlede omsetningen.
  • Sektorer der klimakostnadene utgjør minst 30 prosent av verdien.
  • Sektorer der utenrikshandelen utgjør minst 30 prosent av omsetningen.

I tillegg kommer noen andre vurderinger inn.

Håper på København

EU-vedtaket åpner for å bli justert dersom andre land påtar seg tilstrekkelige klima-forpliktelser på toppmøtet i København i desember. Paal Frisvold er mer optimistisk i forhold til København:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Får vi en god global avtale i København, trenger vi ikke noen av disse unntaken, sier han.

- Er det realistisk å få til en så god avtale i København?

- Det er det vi må satse på, slår Frisvold fast.

Uenighet om virkningene

- Vi må konstatere at dette er en del av spillet, sier Frisvold om gratiskvotene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men det viktige er at det totale kvotetaket, den samlede mengden utslippskvoter, består. Dermed blir ikke prisen på kvotene påvirket. De blir resultat av tilbud og etterspørsel, framholder han.

- Blir det ikke billigere når utgangspunktet er gratis for mange?

- Nei, for antall kvoter som gis ut, enten gratis eller ikke, avgjør. Men det blir billigere for disse bedriftene å beholde virksomheten i Europa, sier Brussel-eksperten.

Naturvernforbundets Lars Haltbrekken tror imidlertid at kvotene med dette blir billigere og at det dermed blir mindre lønnsomt å redusere klimautslipp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Uansett innebærer gratiskvoter at staten subsidierer forurensning. Det er motsatt av prinsippet om at forurenser skal betale, sier han.

OECD: - Ikke overdriv

I rapporten The Economics of Climate Change Mitigation: Policies and Options for Global Action beyond 2012 (Økonomien ved tilpasning til klimaendringer: Politikk og veivalg for global handling etter 2012) advarer organisasjonen OECD mot å overdrive risikoen for klimalekkasjer.

OECD skriver at slik utflagging kan hindres ved å innføre CO2-toll på import av varer fra land uten klimakostnader. Men dette vil ifølge OECD koste dyrt både for import- og eksportland.

EU ser kjøp og salg av klimakvoter som hovedvirkemiddelet til å oppnå sine klimamål.

Hva dette systemet egentlig dreier seg om, kan du sjekke på europaveien.no her.

Artikkelen er korrigert med at gratiskvotene ikke utgjør 75 prosent av EUs samlede kvoter, men 75 prosent av kvotene til industrien.