Risikoen ved å leke indianer

Hvor var du da du skrev boka?

Hjemme, stort sett. Men begrepet «hjemme» har jo forandret litt innhold i løpet av prosessen: Da jeg startet, bodde jeg på en hybel i Bergen og gikk på Skrivekunstakademiet, senere har jeg bodd både på Sinsen og Grünerløkka (som jeg er i ferd med å flytte fra akkurat nå). Deler av boka har også blitt til på reiser, jeg gjorde f.eks. mye av grunnarbeidet til novellen «1977» oppe på taket til Guri Vesaas' leilighet i Roma i fjor høst!

Hvordan valgte du bokas tittel?

Jeg tok den fra en av de novellene som har vært med lengst, og som føltes som den mest representative for samlingen som helhet. Indianer-bildet interesserte meg både fordi det kan knyttes til barndommens lek og frihet, nærheten til naturen, og fordi det symboliserer et jaget og hjemløst folk som står for noe helt annet enn de overfladiske, hyperkapitalistiske kreftene som herjer verden i dag.

Hvilken bok betydde mest for deg da du var liten?

Jeg husker at jeg på et tidspunkt leste alle STOMPA-bøkene, og var veldig glad i det småbøllete internatskolesamholdet som fantes der. Bøkene til Astrid Lindgren og Anne Cath. Vestly og Torbjørn Egner var selvfølgelig også sterkt til stede under hele barndommen, men det som var aller, aller finest, var da jeg var på besøk hos mormor og hun fortalte eventyrene til Asbjørnsen og Moe, på en sånn måte som bare mormødre kan.

Hvilken bok betydde mest for deg da du var tenåring?

Jeg var dessverre ikke en sånn supertenåring som leste ut hele skolebiblioteket tre ganger hvert skoleår, men jeg husker at jeg leste «Hvite niggere» av Ambjørnsen og «Beatles» av Saabye-Christensen, og det er to bøker som fortsatt står og ruver i hukommelsen min og som åpenbart var viktige litterære grunnsteiner.

Hvilken bok skulle du ønske du selv hadde skrevet?

Det er enormt mange, og vanskelig å svare kort på! Men om jeg må velge, blir det kanskje «Hjemmelekser» av Pedro Carmona-Alvarez. Hadde jeg skrevet den, ville jeg nødvendigvis også ha måttet være like kunnskapsrik som Pedro er når det gjelder alle disse tingene som jeg foreløpig har mer interesse for enn kunnskap om (Dylan, Borges, speil, synkoper, svirebrødre). Dessuten ville jeg jo hatt hans enestående språk og hans vidunderlige, vidunderlige mangel på struktur.

Hvilken bok har du aldri klart å fullføre?

«No Logo» av Naomi Klein. Jeg plukket den opp fordi Thom Yorke snakket så mye om den rundt utgivelsen av Kid A (som visstnok en stund hadde «No Logo» som arbeidstittel), men kom meg aldri gjennom den, sannsynligvis fordi den handlet vesentlig mer om komplekse antiglobaliseringsbevegelser enn om Radiohead, som jo til syvende og sist var alt jeg tenkte på den gangen (jeg var, til mitt forsvar, 17 år).

Hvilken bok angrer du på at du har lest?

Hvis jeg angrer på å ha lest en bok, er det som regel ikke fordi den var spesielt dårlig, men fordi jeg leste den på feil tidspunkt. For eksempel måtte jeg bare legge bort et prosjekt etter å ha lest «Ambulanse» av Johan Harstad, fordi jeg plutselig bare begynte å produsere bleke kopier av tekstene hans. Og «Sveve over vatna» av Ragnar Hovland holdt nesten på å ødelegge en av novellene i «Indianarar», fordi jeg ble så påvirket. Men i ettertid er jeg selvsagt veldig glad for å ha lest de bøkene likevel.

Hvilken bok ville du tatt med deg dersom bokhylla brant?

«Catcher in the Rye», fordi jeg har en veldig fin, innbundet utgave som er mye finere enn de slappe pocketvariantene som selges rundt omkring på arkene og norliene i denne byen.

Hvilken CD passer best som soundtrack til boka?

Det kommer an på hvilken av de 19 novellene du leser. Sånn sett er det en bok som slekter litt på Frode Gryttens «Popsongar», der han har en liste bakerst med en låt som passer til hver enkelt av novellene. Men jeg vurderte lenge å bruke dette utdraget fra Tre Små Kineseres «Soleplassland» som motto for boka: «Det kryr av små cowboya & små indianera / nån e fire nån e fem, og all sammen kjæm fra Trondhjem». Du finner sånne indianere flere steder i boka, men jeg droppet sitatet til slutt, fordi de fleste av indianerne mine strengt tatt ikke kommer fra Trondheim, dessverre (selv om jeg gjør det).

Hvem passer best til å spille hovedrollen dersom boka skulle bli filmatisert?

Det ville blitt mange hovedroller hvis man skulle filmatisert hele boken, men et

Indianerpike? Scarlett Johansson Foto:Scanpix

overraskende stort flertall av dem er jenter, og jeg tror de fleste kunne vært spilt helt fint av Scarlett Johansson, for eksempel, hvis hun for en stund skulle gå lei av å posere på kjipe mangoplakater og vrikke på hoftene sine sammen med Pete Yorn.

Oppsummer din egen bok, i én setning.

Jeg lar Neutral Milk Hotel få gjøre det for meg: "One day we will die and our ashes will fly from the aeroplane over the sea, but for now we are young, let us lay in the sun and count every beautiful thing we can see".

Hvem skulle du ønske hadde din bok på nattbordet?

Det ville vært en enormt stor glede og ære om Kjell Askildsen hadde hatt boka mi på nattbordet - han har vært et veldig viktig forbilde for meg, og er etter min mening den aller største nålvende forfatteren i Norge.