DILEMMA: Astrup Fearnley vet ennå ikke hva de skal gjøre med lyspærene i denne installasjonen av Felix Gonzalez Torres. Kreditering: Felix Gonzalez Torres, Untitled: Ischia/1993 fra Astrup Fearnley samlingen. Bildet er et utsnitt av installasjonen.
Pæreforbud gir kunstdilemma
<pHva gjør kunstsamlerne når lyspærene slukner for godt?</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta
Astrup Fearnley Museet for Moderne kunst
Er et privat kunstmuseum i Oslo som ble åpnet i oktober 1993.
Det eies av finansmannen Hans Rasmus Astrup.
Museet har en stor samling norsk og internasjonal samtidskunst.
Felix Gonzalez Torres
(1957 - 1996)
Cubansk- Amerikansk kunstner
Kjent for sine minimalistiske installasjoner med blant annet drops og lyspærer.
OSLO (ABC Nyheter): Når gamle lyspærer nå utfases har samtidskunstmuseet Astrup Fearnley fått et reelt dilemma. I sin samling har de svært verdifulle verker som behøver lyspærer av det gamle slaget.
- Dette er ikke en bagatell for oss i det hele tatt. Det er et ganske komplisert spørsmål som krever avveininger mellom en miljøvennlig løsning, som vi gjerne vil ta hensyn til, og det kunstneriske, forteller direktør for Astrup Fearnley-museet Gunnar B. Kvaran til ABC Nyheter.
Osram matt 15 watt
Ta for eksempel Felix Gonzalez-Torres. Den kubansk-amerikanske kunstneren bruker blant annet lyspærer som er i ferd med å slukne for å symbolisere tap og forgjengelighet.
Instruksjonen fra kunstneren selv er klar: Lyspærene skal være av typen Osram matt 15 watt. Når museer kjøper kunstverk av Gonzalez-Torres, kjøper de i praksis et sertifikat der de forplikter seg til å følge disse retningslinjene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det mest naturlige er at vi finner en løsning på dette, men dette er noe vi må diskutere med kunstnerne, sier Kvaran.
Felix Gonzalez-Torres døde av AIDS i 1996.
- I hans tilfelle må vi snakke med de som har rettighetene til verkene hans. Dette er et kunstnerisk, og ikke bare et teknisk spørsmål, forteller Kvaran.
En svensk løsning
I Sverige er saken foreløpig løst på en annen måte. Ved Magasin 3 Stockholm Konsthall har de også kunst av Gonzalez-Torres.
Nå har museet investert i 7000 lyspærer av gammel type. Det kostet 50.000 svenske kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Vi må kjøpe mer, sier sjefstekniker ved Magasin 3 Stockholm, Thomas Nordin.
Han innrømmer at dette blir dyrt for museet.
- Ja, det er kjempemye penger. Og hvordan skal man oppbevare pærene? Vi tror at vi gjør rett, men det føles litt vanvittig. Man har jo et ansvar for å forvalte verket, sier Nordin.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn kaldere kunstopplevelse
Det store spørsmålet er om de nye lyspærene kan gi den samme kunstopplevelsen som de gamle.
- Vi trenger en type lys som har sterk farge. Uansett så er det alltid en forskjell i fargen på lyspærer. Fargen på en lyspære forandrer seg gjerne også i løpet av levetiden, forteller Kvaran.
I Sverige er de skeptiske til de nye lyspærene.
- De nye har delvis et annet skinn, et kaldere skinn, som man ikke liker. Vi har verker med 500 lamper som lyser. Utseendemessig, så ser den nye lyspæra også litt rar ut, påpeker Nordin.
Håpet er at lageret med gamle lyspærer skal vare så lenge at en teknologisk utvikling innen lageret forsvinner har gjort de nye pærene mer egnede som samtidskunst.
Ulike løsninger
Nordin har ingen formening om hvorvidt Astrup Fearnley Museet bør følge deres eksempel med å hamstre gamle lyspærer.
- De resonnerer på sin måte og vi på vår. De får løse det på sitt vis, men det er viktig å kommunisere mellom museene, sier han.
Gunnar B. Kvaran ved Astrup Fearnley er fortsatt avventende.
- I de neste månedene har vi uansett ikke planlagt en utstilling med lyspærer. Vi må bare gjøre det på en ordentlig og høflig måte for alle parter, sier han.
