Ingen bønder for Frp

Det kommer helt sikkert til å være flere enn 80 bønder på Vestlandet og 90 i Nord-Norge, dersom Fremskrittspartiet gjennomfører sin landbrukspolitikk. Beregningene fra Norsk Institutt for Lanbruksøkonomisk Forskning (NILF) er basert på modeller som umulig kan fange opp den dynamikken som vil oppstå, dersom norsk landbrukspolitikk revolusjoneres, eller rett og slett legges ned.

Bare 80 bønder igjen på Vestlandet | ABC Nyheter

Beregningene er likevel et viktig bidrag i valgkampen, fordi de illustrerer den dramatiske forandringen som kan følge av et politisk regimeskifte – ikke bare for bøndene og landbruksbyråkratene, men også for kulturlandskapet. Konkret betyr det blant annet at man får flere kyr på beite, færre kornåkre rundt Oslo og det betyr at en god del av landbruksområdene i spredtbygde strøk kommer til å gro igjen. Noen gårder kommer til å bli mye større enn i dag og svært mange vil legge ned. Landbruksdepartementet vil ikke bare bli lagt innunder Næringsdepartementet, det vil også bli kraftig nedbemannet fordi oppgavene vil bli færre. Det samme gjelder for landbruksbyråkratiet i fylker og kommuner.

Akkurat hvor store endringene blir, er det umulig å beregne. Som Frps landbrukspolitiske talsmann, Hans Frode Asmyhr, sier til ABC Nyheter i dag, så vil ikke Fremskrittspartiet godta en utvikling der det bare blir igjen 80 bønder på Vestlandet. Dersom det virkelig er konsekvensene av deres politikk, vil han bremse den. I hvert fall sier han det nå.

Les hele uttalelsen her: Bare 80 bønder igjen på Vestlandet | ABC Nyheter

Jeg tror på ham. Spørsmålet er om Fremskrittspartiet vil klare å overskue konsekvensene av sin egen politikk. Landbrukspolitikken er ekstremt sammenvevet – endrer man på en støtteordning eller regulering, forrykker det ulike balanser, slik at man uten å vite det også endrer på andre ordninger. Vi har solid erfaring for at Storting og Regjering kan ønske seg en landbrukspolitisk utvikling, uten at de klarer å realisere den.

Kompleksiteten i landbrukspolitikken øker sannsynligheten for at Fremskrittspartiet virkelig kan få realisert sine reformønsker på dette området. Mange politikere i andre partier vil i sitt stille sinn være lykkelige for at Fremskrittspartiet tar på seg den vanskelig og uforutsigbare jobben med å gjøre landbrukspolitikken mer oversiktlig – det kan nemlig neppe gjøres uten at man får svært negative utslag både for enkeltbønder og lokalsamfunn. En enklere landbrukspolitikk er en mer markedstilpasset og mindre ambisiøs og da vil det være mange tapere i et høykostland som Norge. Det er verdt å minne om at klimaet gjør kjøtt og kornproduksjon mye dyrere her enn for eksempel i Danmark – uavhengig av hvordan man organiserer seg.

Det er ingen tvil om at Høyre vil gå i Frps retning, men at man frykter konsekvensene. Sannsynligheten er også ganske stor for at Arbeiderpartiets ledelse, med Jens Stoltenberg i særdeleshet, kunne tenke seg en del markedsrettede reformer av landbruket. Får vi tilbake det gamle systemet med mindretallsregjering i Stortinget, kan det lett oppstå en landbrukspolitisk allianse mellom Høyre/Frp og Ap. Vi hadde det av og til på midten av 1990-tallet, og det kan komme igjen.

Det er heller ikke grunn til å tro at motkreftene vil være særlig sterke, dersom Frp bestemmer seg for å revolusjonere landbruket. Selv om Bondelaget fortsatt går for å være en av landets proffeste lobbyorganisasjoner, vil organisasjonen være maktesløs, dersom Siv Jensen som statsminister sier at hun heller vil bruke landbruksstøtte på nye sykehjemsplasser. Det er en kjøttvekt når det gjelder velgere også.

Det er all grunn til å forstå det, dersom bøndene og deres venner går på barrikadene i denne valgkampen. I hvert fall gjelder det for de bøndene som ikke har lyst til å bli ordentlige storbønder. For det skal sies: Noen få bønder vil kunne tjene på Frps politikk. De vil få langt mer alburom enn de har hatt frem til nå, og det vil være mange kolleger som selger jord og utstyr billig til dem. Men de kommer til å være i et lite mindretall.

Aslak Bonde er tidligere politisk journalist i NRK og Aftenposten. I dag dekker han norsk politikk som frittstående analytiker med egen spalte i Morgenbladet og Ukeavisen Ledelse. Han skal daglig kommentere valgkampen og Stortingsvalget i ABCNyheter.no. aslakbonde@politiskanalyse.no.