- Nei, matvarekrisa er ikke over

Jørgensen er direktør i Norden-kontoret til verdens største humanitære organisasjon, FNs matvareprogram WFP.

I fjor fikk matvarekrisa i fattige land stor oppmerksomhet. Også her hjemme møtte økende matpriser forbitrelse. Så ble det hele overskygget av finanskrise, samtidig som verdensmarkedsprisene på matvarer falt.

100 millioner og et paradoks

Det betyr ikke at WFP har fått mindre å gjøre.

- 100 millioner flere mennesker er dyttet ut i sult i 2009. Hvert sekund dør det et barn i verden. Nå er det 1 milliard sultende, sa Erika Jørgensen da hun denne uka holdt foredrag i det norske FN-sambandet.

- Paradokset er at det finnes nok mat. Men høye matpriser og minkende matlagre hindrer de fattige, framholder Jørgensen.

En viktig forskjell

Matpriser utgjør en viktig forskjell mellom våre rike land og de fattige i verden.

- Vi bruker 8-10 prosent av husholdningenes inntekter på mat. I landene vi arbeider i, snakker vi om at 70 prosent av familienes inntekter går til mat, sier WFP-direktøren.

- Matkrisa i fjor fjørte til at mange mennesker måtte ta ut ungene av skolen. Kvinner hadde ikke råd til å føde på klinikker, men måtte gjøre det hjemme. I mange bygdesamfunn så vi at folk solgte den ene kua de var avhengige, av fordi de ikke hadde råd til fôr, forteller Jørgensen..

Pris-problemet ikke løst

- Når 70 prosent av inntekta går til mat, slår prisene grusomt ut, sier Erika Jørgensen. Foto: Thomas Vermes

- Hvorfor er matpriser er problem nå som verdensmarkedsprisene er gått ned igjen og det meldes om økende avlinger?

- WFP overvåker 56 av de mest utsatte landene. I 45 av dem er matprisene fortsatt 20 prosent høyere enn gjennomsnittet de siste fem årene, svarer Jørgensen.

- Det har vært mange store avlinger, blant annet i sørlige Afrika, mens det er tørke på Afrikas Horn, legger hun til.

I går erklærte for øvrig Guatemalas president Alvaro Colom nasjonal katastrofe på grunn av tørke og sviktende avlinger.

Dette mellomamerikanske landet har fra før ett av verdens grusomste statistikker: Halvparten av barna er ifølge WFP underernærte.

Absurde tall

WFP viser fram tall om hvordan finanskrisa har utløst hundretalls milliarder i mottiltak i USA og EU, mens WFP i fjor fikk kjempetrøbbel med å finansiere sin planlagte nødhjelp på grunn av 70 prosent prisstigning på maten de skulle kjøpe inn.

- I 2007 ga Wall Street-typoene seg selv 36 milliarder dollar i bonuser. Det koster 3 milliarder dollar å fø alle verdens sultne barn i ett år, bemerker Jørgensen.

- Noe må gjøres på Afrikas Horn

Regjeringen meldte for øvrig i går at Norge gir nye 50 millioner kroner i nødhjelp til befolkningen øst i Afrika for å bøte på umiddelbare behov som følge av tørke og sult.

- Det er nødvendig med sterkere fokus på politiske løsninger i denne regionen. 40 prosent av verdens matvarehjelp går til Afrikas Horn. Vi må få fortgang i tiltak som kan styrke matsikkerheten i denne folkerike regionen, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

- Nødhjelp alene er ikke nok. Tidligere kunne Kenya selge mat til nabolandene. Nå er de avhengige av matvarebistand. Det skjer blant annet på grunn av konflikter, klimaendringer og et ineffektivt landbruk, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Gladmelding fra Haiti

WFP bistår uansett 108 millioner mennesker i 75 land i år, og trenger 6,7 milliarder dollar til det.

Andre FN-organisasjoner som Landbruks- og matvareorganisasjonen FAO og Fondet for landbruksutvikling IFAD bidrar til mer langsiktige landbruksutvikling. De har noen gladmeldinger å komme med.

En satsing de har gjort i det utfattige landet for å bekjempe høye matpriser, har på ett år gitt høyere matproduksjon. Prosjektet var å gi bøndene i den karibiske øystaten kvalitetsfrø for å sikre nye avlinger. Situasjonen var prekær etter tropiske orkaner som ødela mye av avlingene og bøndenes lager av frø.

I midten av november vil FAO arrangere et toppmøte for å sette fokus på matsikkerhet i verden.