16-åring i høyrisikofengsel:- Helvete blir en vane

16-åring soner sammen med landets tyngste kriminelle. Foto: Andreas H. Lunde
16-åring soner sammen med landets tyngste kriminelle. Foto: Andreas H. Lunde
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pI en betongkoloss konstruert for å holde landets tyngste kriminelle bak muren, sitter en 16-åring. - De første ukene var jeg skremt. Nå er det en vane, sier han.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

TYRISTRAND/ OSLO (ABC Nyheter): Verken departement eller fengselsledelse vil forsvare det, men likevel har en 16-åring de siste månedene sonet sammen med drapsmenn og andre tungt kriminelle på høyrisikoanstalten Ringerike fengsel.

- Det har vært et helvete her. Det er ikke mer å si... Ikke får du sett familien og det er innlåsinger hele tiden, sier den voldsdømte 16-åringen til ABC Nyheter.

Når han kommer inn i besøksrommet er det intet som skulle tilsi at dette var en farlig fyr. 16-åringen er rolig, høflig og velreflektert for alderen. Brede skuldre avslører løfting av vekter og trening ved den lokale bokseklubben.

Men det er en tenåring med vel mye bagasje. Faren mishandlet mora, og kidnappet ham og broren til Nord-Afrika. Her var de i 4-5 år før mammaen klarte å få dem tilbake til Europa. Da han var ti år kom han tilbake til Norge etter et opphold i Danmark.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For en tid tilbake omkom faren, så nå er mora eneste omsorgsperson.

- Jeg har opplevd mye i barndommen. Det har jeg. Jeg er vokst opp med vold og sånn - ikke fra mamma sin side, men fra pappa sin side. Men han er død nå. Så...

Flukten nordover ligger ennå begravd i hukommelsen.

- Jeg kunne ha husket mer hvis jeg hadde vært utenfor murene. Jeg har fått ganske dårlig hukommelse av å være her, så jeg husker svært lite.

Blant tunge kriminelle

Ringerike er Norges mest moderne fengsel, en betongkoloss konstruert for å holde landets tyngste kriminelle bak murene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ringerike fengsel ligger idyllisk til ved Tyrifjorden. På innsiden av murene er det et strengt regime. Foto: Andreas H. LundeRingerike fengsel ligger idyllisk til ved Tyrifjorden. På innsiden av murene er det et strengt regime. Foto: Andreas H. Lunde

I de to-tre månedene han har sittet bak den om lag ti meter høye muren, de lange rekkene med nettinggjerder og en fullkommen kameraoveråkning, har han bare hatt besøk to ganger, og da av en venninne av familien som bor i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For mora og de yngre søsknene har turen til Tyristrand vært både for lang og omstendelig.

Den siste tiden har han fått ringe noe oftere, men egentlig er gutten avspist med 20 minutter lange telefonsamtaler to dager i uka, noe som hver gang må innvilges etter en søknad.

Det er litt vanskelig, for mamma snakker ikke så bra norsk.Men guttungen har ikke hatt muligheten til å snakke om de vanskelige tingene, de tunge tankene som sniker seg fram når man er fratatt friheten og ikke engang får snakke med sine nærmeste uten overvåkning.

- Vi får ikke prata språket vårt. Det er litt vanskelig, for mamma skjønner ikke så bra norsk. Da må jeg forklare ting og da er det ting jeg ikke får sagt. Det er ting som ikke kommer fordi det er masse ting mamma da ikke skjønner, sier han.

Han har ikke fått bearbeidet de ekstreme opplevelsene som ikke mange andre norske barn er dømt til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg har ikke prata med noen om slikt mens jeg har sittet her. Det har jeg ikke.

Hans egen konklusjon er klar:

- Barn skal ikke være i fengsel, egentlig. I hvert fall ikke en 16 år gammel gutt. Og så langt fra familien og alt...

Artikkelen fortsetter under annonsen

Statssekretær Terje Moland Pedersen (Ap) mener det er feil å sette barn i fengsel. Foto: Ola KarlsenStatssekretær Terje Moland Pedersen (Ap) mener det er feil å sette barn i fengsel. Foto: Ola Karlsen

-Vil ikke ha barn i fengsel

Selv om guttungens dom og soning har skjedd i løpet av det siste året og under dagens regjering, så sier statssekretær Terje Moland Pedersen (Ap):

- Vi vil ikke at barn skal sitte i fengsel.

Lederen for Ringerike fengsel, Håkon Melvold, sier også det samme:

- Vi synes det er betenkelig å må ta imot så unge innsatte. Det er nok definitivt behov for å håndtere dem under et annet regime enn det Ringerike representerer.

Fengselslederen sier at barn må etterleve de samme regler som voksne, selv om man innenfor bestemmelsene forsøker å tilpasse soningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er harde regler. Det er det.- De har ikke så mange spesielle tilbud, men vi har et annet regime, vi håndterer dem anderledes enn andre innsatte ved blant annet å sikre at isolasjon i minst mulig grad forekommer. De er prioritert i det å få en felleskapsplass, prioritert i forhold til skole og andre aktiviteter og bli ivaretatt særlig - så det blir de. Men det er innenfor de samme regler og bestemmelser som gjelder for alle innsatte på Ringerike.

Og når 16-åringen skal omgås andre, oppstår et nytt problem:

- Det er et dilemma når vi på den ene siden skal begrense isolasjon for man tenker at det er skadelig, men det betyr jo samvær med andre - og «andre» er jo her godt voksne og til dels erfarne kriminelle, sier Melvold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg blir behandla likt. Det er harde regler. Det er det, sier også guttungen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Egentlig skulle de ikke ha satt meg opp på et sånt fengsel. Da blir det et nytt nettverk, og kontakt med andre mennesker. Det er ikke noe bra, det.

Ringerike fengsel er ikke et sted for 16-åringer, mener felgselsleder Håkon Melvold. Foto: Andreas H. LundeRingerike fengsel er ikke et sted for 16-åringer, mener felgselsleder Håkon Melvold. Foto: Andreas H. Lunde

- Ser på meg som stor kriminell

- Alt er jo forandra, jeg har sittet inne i snart fem måneder, da er det litt rart å komme tilbake. Folk kommer til å se på meg som en stor kriminell, mener han.

Nå er jeg liksom en del av miljøet.I løpet av intervjuet kommer følelsene til overflaten når hans nære familien omtales. Da blir øynene fuktige og stemmen litt mer rusten.

Men i tillegg viser han omtanke for sine medinnsatte. Han understreker at det også for de med lange dommer er frustrerende når slike som han tar turen inn i deres stabile verden.

Mennene har blitt hans omgangskrets, og 16-åringens angst og vanskeligheter med å prate med drapsmenn, ranere og narkotikasmuglere er der ikke lengre:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg hadde det, men ikke nå lengre. Hehe. Nå er du liksom en del av miljøet. Når du sitter blant dem så kan du ikke tenke at jeg ikke kan prate med han fordi han er drapsmann, liksom. Det blir rart.

- Men du tenker at det sitter folk med dom på 20 år eller 16-17 år og så kommer det noen som skal sitte fem måneder sånn som meg, så er det litt rart for dem. Hvis du skjønner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De skulle heller hatt en egen greie for dem som sitter med lang dom, slik at det er mere rolig... At de ikke ser folk gå ut og inn hele tiden, for det er ganske vanskelig for dem.

- Stempla for livet

Jeg tok snarveier.Både oppholdet og en rekke oppslag i lokalavisene i tiden før og etter rettssaken, har sørget for at hans skjebne er vel kjent i nærmiljøet. Avisene stjal bildet hans fra nettsida og publiserte det i anonymisert form. Men byen er ikke stor nok til å holde skjult hvem som var avbildet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Atriumet i Ringerike fengsel. Foto: Ringerike fengselAtriumet i Ringerike fengsel. Foto: Ringerike fengsel

- Jeg tenkte med en gang at det var morsomt, at da visste folk hvem jeg var. Men etterhvert tenkte jeg at det der, det er ikke morsomt.

- Det er akkurat som om en er stempla for resten av livet.

Familiens venner mener gutten ble gjort til syndebukk, at det lokale politiet ville ha en straffet etter at lokalpressen i lengre tid hadde skrevet om ungdomsbander, gjenger og utrygghet.

Uansett, det var like etter fylte 16 år at «karrieren» som kriminell tok av. I fire-fem måneder før han ble varetektsfengslet i mars i år, var gutten utagerende og voldelig.

- Jeg tok snarveier. Var rusa nesten hele tida. Det er ikke mer å si.

Etter 51 dager i varetekt dømmes han for 20 lovbrudd og frifinnes for ett. Det alvorligste er knivstikking av en jevnaldrende gutt på fest, ellers er det trusler, vold og narkotika som dominerer synderegisteret.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ringerike fengsel hjelper ikke en 16 år gammel gutt.I dag står han for det han har gjort, med et unntak - knivstikkingen var det en annen som gjorde, og han tok bare på seg skylda.

- Jeg har tenkt litt tilbake på hva det var jeg dreiv med på den tiden og hva jeg gjorde. Uansett så hjelper jo ikke et sånt fengsel - kanskje for voksne menn over 18-19 år - men ikke en 16 år gammel gutt sitter på Ringerike fengsel. Folk må jo skjønne det.

Informerte ikke moren

Til tross for sin unge alder dømmes han så til ti måneders betinget fengsel og tre års prøvetid. Soningen startet umiddelbart.

Men han fikk ikke sone i fengslet nærmest hjembyen, så han søker om overføring. I stedet går turen på isolat etter trusler mot en fengselsbetjent som 16-åringen mener provoserte ham.

Og etter det sendes han enda lengre unna familien, til Ringerike ved Tyrifjorden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den overføringen skjedde endog uten at den lille familien ble informert:

- De ringte ikke mamma og informerte om noen ting.

- De sa ikke at han blir flytta der og der og der. Jeg måtte gjøre det når jeg kom hit.

16-åringen har ikke høye tanker om det norske rettssystemet.

- Det er helt for jævlig, for å være ærlig. Jeg har et par kompiser som har gjort verre ting enn det jeg har gjort: De har blitt dømt to ganger og fått samfunnsstraff. Mens jeg fikk to sjanser, og så ble jeg satt inn med en gang. De behandler folk forskjellig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg kan ikke sitte og si at jeg kanskje oppfatter dem som rasister, det kan jeg ikke. Men en del av meg sier at det er derfor, men en del av meg sier at det kanskje ikke er derfor. Skjønner du hva jeg mener?

Barnevernet har vært involvert på ulike nivåer, men 16-åringen har liten tro på dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Barnevernet hjelper ingenting.- De har ikke hjulpet mamma med noenting mens jeg har vært inne. Det eneste er at de plasserte meg på et ungdomshus, og hva skal jeg si - det hjelper ingenting.

- Om de tok litt tak, om de skaffa meg noen å prate med. Alt det der. Så hadde ting kanskje gått litt bedre, tror han.

16-åringen angrer på sine handlinger, men vil ikke utstede noen garantier.

- Jeg vet ikke om jeg vil angre på det når jeg kommer ut. Men når man sitter innenfor murene, da tenker man: Hva er det jeg har gjort? Hvorfor er jeg her? Da angrer man på at man har gjort det.

- Jeg har sittet og tenkt: Hvorfor gjorde jeg det, hva førte til at jeg gjorde det - alt det der. Men jeg har ikke funnet noe svar. Jeg må bare fortsette å prøve å finne et svar.

ABC Nyheter møtte 16-åringen dagen før hans prøveløslatelse i forrige uke.