KONSERT: Madonna, Valle Hovin, Oslo – tirsdag 28. juli 2009Stilig, men statisk

Sammen med sine dansere leverte hun varene, men det var mest for showets skyld.

OSLO (ABC Nyheter): Sannsynligvis vil dette være første - og eneste - gang Norge vil få oppleve en kvinnelig artist av superstjernekaliberet innta et norsk stadion. Sånn sett vil både tirsdag og torsdag denne uka bli stående tilbake som historiske aftener i hovedstaden.

Men det skulle ikke ta Madonna mer enn to låter før hun benyttet sjansen til å klage på det norske lyset over Valle Hovin stadion i Oslo. Det etter at hun allerede hadde utsatt åpningen av sin aller første norgeskonsert med tre kvarter etter oppsatt plan.

Klaget på det norske lyset

- Kan noen være så snill å skru av lyset. Jeg gjør dette bedre i mørket, beklaget popdronningen seg før hun tok fatt på låten «Human Nature».

Madonna inntok podiet klokken 21.15, og entret scenen anført av mannlige dansere og spektakulære videoskjermer med Pharrell fra The Neptunes medbragt digitalt, før Madonna selv dukket opp lettere henslengt i en diger stol mens hun synger de første strofene fra «Candy Shop».

Som i Barcelona for nøyaktig en uke tilbake i tid, gjorde Madonna og hennes ensemble et ganske tilsvarende show, dog på en betraktelig mindre arena, og i en helt annet lyssetting.

De dype bassgangene som preget produksjonen ble nesten for mye av det gode i forhold til hva Valle Hovin kunne tåle som arena. Produksjonen i første del av showet er av samme karakter som det meste som The Neptunes og Timbaland har slengt fra seg gjennom det siste tiåret eller så.

Streng koreografi

Danserne fortsatte i en streng koreografi mens James Bond-låten «Die Another Day» gikk på full guffe i en kombinasjon av playback og video – det hele i heftig remiks – mens Madonna selv ble sunket under scenegulvet for det første av en rekke klesskifter.

Deretter returnerte popdronningen i et mer sportslig antrekk til 80-tallstonene av discohiten «Into The Groove», før også denne ble offer for mer moderne, men ikke nødvendigvis til et bedre R'n'B og teknogroove i samme gate som den som preger albumet «Hard Candy», samt yngre stjerner som Britney Spears og Justin Timberlake seneste plateutgivelser.

Til tross for heftig koreografi i kombinasjon med lys- og videoeffekter av en annen verden, er det den «moderne» tilpasningen av det gamle låtmaterialet som trekker mest ned på Madonnas «Sticky & Sweet»-turné.

Den bokstavelig talt gjennomsyrer hele settet hennes, noe som bidrar å fjerne det mest nostalgiske, spesielt ved hennes eldste låtmateriale. Som nevte «Into The Groove», og som kom enda tydeligere frem i gjennombruddslåten «Holiday» fra 1983.

Responsen kom til Jackson-hyllesten

Men likevel, under fremføringen av nettopp «Holiday», har Madonna og hennes dansere utviklet showet noe siden forrige tirsdag i den katalanske hovedstaden. Midt i låten dukket en Michael Jackson-lookalike opp og danser moonwalk til de velkjente åpningsstrofene fra «Wanna Be Startin' Something», og for første gang i konserten er publikum fullstendig med på notene. Bare synd at det ikke er under noe dama vi er her for å se sitt eget materiale at jubelen bryter løs. Dette selv om alle skjønner hennes trang til å hylle sin nylig avdøde kollega.

Det uvanlig stillestående norske publikummet fikk ikke Madonna helt med seg før helt mot slutten av konserten. Det var først etter at hun for første gang i showet serverte dem noe annet enn den allerede overdoserte reinspikka R'n'B i hardtslående teckomiks, noe som hadde preget alt frem til tonene fra lationohiten «La Isla Bonita» fra 1986, dukket opp ved inngangen til innspurten.

Selv denne låten har ikke Madonnas DJ-venner helt klart å holde fingrene fra, men den ble heldigvis godt dempet ned i forhold til de fleste andre låtene, før den gled delikat over i de mer behagelige balkantonene til «Lela Pala Tute».

Best kontakt under ballade

Paradoksalt nok, med tanke på den enorme sceneriggen og det futuristiske sceneshowet, var det under gjennomføringen av den nedstrippa og nakne balladen «You Must Love Me» fra soundtracket til «Evita» at Madonna for første - og kanskje eneste gang - under det godt og vel to timer lange settet at hun virkelig oppnådde direkte kommunikasjon med sitt publikum.

«Like A Prayer» kom hun seg også helskinnet gjennom, men selv ikke her viste de 40 000 nordmennene til stede utagerende entusiasme for hva som skjedde på scenen, selv om det nærmet seg et slags klimaks mot slutten av låten.

Etter dette seilet Madonna inn til en langt mer vellykket finale, konstruert på ytterligere remikspop av det slaget som passer bedre på housepartys i mørke kjellerlokaler enn på et stort utendørs idrettsanlegg. Publikum kom riktig nok litt mer med mot slutten av konserten, men da var det for sent for Madonna å rette opp helhetsinntrykket av en konsert som fungerte langt bedre som sceneshow enn som en konsert.

Stor entertainer tross alt

Når det er sagt, så kan likevel ingen ta fra Madonna at hun fremstår som en ypperlig og særdeles sprek entertainer som runder 51 år om et par ukers tid. Hun virket dessuten langt mer opplagt enn hva som var tilfellet i Barcelona for en uke siden, og synes å ha fått ulykken i Marseille litt mer på avstand.

Tross alt dette, så føltes det underveis som om alle effektene og de tunge beatsene nærmest tok bort oppmerksomheten fra hovedpersonen Madonna, noe som neppe kan være helt meningen? På «lille» Valle Hovin kommer dette tydeligere frem enn på den enorme Olympiastadion i Spania, noe som svekker helhetsinntrykket noe til tross for at Madonna som sagt selv syntes å være mer opplagt enn hva hun var i Barcelona.