Menneskenes siste store erobring
Menneskenes siste store erobring
<p- Vi var forbredt på at dette her var historie. Mens historien ble laget satt vi der og refererte den, forteller Erik Tandberg.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Slik foregikk Apollo 11-ferden i 1969
(Klokkeslett oppgitt i GMT)
16. juli: Kl.13.32: Apollo 11 skytes ut fra Kennedy Space Center i USA.
19. juli: Apollo 11 når baksiden av månen, og begynner å gå i bane rundt den. 30 ganger sirkler romfergen månen, før oppdraget er utført.
20. juli: Månemodulen «The Eagle» med Aldrin og Armstrong ombord, separeres fra kommandomodulen, og starter nedflygningen til månen. Kl. 20.17 lander de på måneoverflaten.
21. juli: Kl. 02.56 setter Neil Armstrong foten på månen. Etter en rekke tester og plantingen av det amerikanske flagget, tar «The Eagle» av fra måneoverflaten kl. 17.54.
24. juli: Kl. 16:46 lander de tre astronautene i Stillehavet.
Apollo 11-ferden varte i 8 dager, 3 timer og 18 minutter.
For en mer detaljert beskrivelse av måneferden klikk her.
20.juli 1969 kommenterte Tandberg og Jan P. Jansen på direkten for NRK, den aller første bemannede månelandingen.
Det er ganske nøyaktig 40 år siden Neil Armstrong satte sin fot på månen, og sa de verdensberømte ordene «That's one small step for man; one giant leap for mankind» («Et lite skritt for et menneske, et gigantisk sprang for menneskeheten»).
Førstemann
Månelandingen skjedde etter et massivt romkappløp mellom USA og Sovjetunionen på 1960-tallet. Sovjetunionen hadde allerede triumfert med å sende det første mennesket ut i rommet - nemlig Jurij Gagarin i 12. april 1961. Litt over en måned senere svarte president Kennedy med å si at USA innen utløpet av 60-årene ville sende en mann til månen og bringe ham trygt tilbake. En rekke tester, undersøkelser og rakettoppskytninger ble satt i gang for at USA skulle slå Sovjetunionen, og bli de første til å lande et menneske på månen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Nyrestaurerte månebilder
16.juli 1969 ble Apollo 11, med Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michel Collins ombord skutt opp i verdensrommet. Armstrong og Aldrin skulle bli de to første menneskene til å gå på et annet himmellegeme enn jorda.
La om programmet
Tandberg husker månelandingen og detaljene rundt hendelsen godt.
- Den dagen var helt spesiell. Det var en dag da fjernsynet hadde lagt om all programplanleggingen sin. Og det var rigget opp til en månekveld, med mye diskusjoner i paneler, hvor forskjellige temaer ble belyst. Så var det overføring fra USA. Jan P. Jansen satt i Houston og skulle følge med derifra, og jeg satt i studio her i Oslo.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenGikk nesten tom
Spenningen var til å ta og føle på. NASA hadde planlagt landingen ned til minste detalj. Men datamaskinen som skulle utføre den automatiske landingen hadde for liten kapasitet. Dermed måtte Armstrong ta over kontrollen, og finne et egnet landingssted. NASAs bakkemannskap ble mer og mer nervøse ettersom drivstoffet til landingsmodulen «The Eagle» ble mindre og mindre. Men Armstrong klarte å lande i siste øyeblikk.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Månenerver
- Landingen skjedde norsk tid 21:17:39, og det var jo det store høydepunktet. Det var jo en veldig lettelse da det ble bekreftet at de hadde kommet velberget ned. Da liksom seg det innpå at nå har mennesket for første gang landet på et annet himmellegeme, minnes Tandberg.
Romekspert
Erik Tandberg er utdannet sivilingeniør og har vært offiser i Luftforsvaret. Men det er hans enorme interesse for, og formidling av, informasjon om verdensrommet og romfart han er kjent for. I 2007 ble Tandberg utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sitt opplysningsarbeid om romfart.
Hør Tandberg fortelle mer om de dramatiske hendelsene før og under månelandingen i 1969, og se de utrolige bildene fra måneferden, ved å klikke på videoruta over artikkelen.
