Tror konflikten kan bli forverret

(ABC Nyheter): Konflikten i Xinjiang-provinsen fortsetter og selv om kinesiske myndigheter gjør sitt beste for å begrense internett- og telefontilgang kommer det fremdeles ikke-statlige meldinger fra hovedstaden i Xinjiang, Urumqi.

Likevel mener forsker Harald Bøckman at man til dels kan stole på de meldingene som kommer fra de statlige pressebyråene.

Harald Bøckman har vært i konfliktprovinsen flere ganger og har selv sett diskrimenering av uigurene. (Foto: Scanpix)

– Men man må også kunne lese mellom linjene. I gamle dager sa kinesiske myndigheter nesten ingenting og hvis man sa noe, så ble det dysset ned. Nå er det nesten andre veien: Nå skal de vise hvor fæle uigurene er, sier Bøckman som til daglig arbeider ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

Bøckman har spesialisert seg i hvordan forholdene mellom kinesere og minoritetsfolk har utviklet seg i løpet av historien, og han kjenner godt til forholdene i Nordvest-Kina etter å ha besøkt regionene fem ganger tidligere. Han har imidlertid blitt nektet innreisetillatelse fire ganger det siste året.

Skal lite til

Demonstrasjonene i Urumqi har ført til at 156 personer mistet livet. (Foto: Scanpix)

Onsdag morgen var offisielle tallet på døde 156 etter at det søndag brøt ut gatekamper i Urumqi. Hvem som er blant de omkomne vites ikke.

– Jeg vil regne med det er både mange han-kinesere og mange uigurer. De kinesiske sikkerhetsmyndighetene går etter uigurene, men må samtidig stoppe kineserne fra å hevne seg, sier Bøckman til ABC Nyheter. Han tror det kommer til å bli vanskelig å være uigurer i Kina i tiden som kommer.

– Hver gang det har vært uro i Xinjiang har det rammet uigurer i andre deler av Kina.

Grunnen til at opptøyene brøt ut denne gang skal ha vært en arbeidskonflikt på en fabrikk i Guangdong-regionen sør i landet for en uke siden.

– Dette viser hvor lite som skal til. Det har vært en lavkonflikt mellom han-kinesere og uigurer siden kommunistene fikk kontroll over Xinjiang-regionen for 60 år siden. Så har det gradvis økt på, erklærer forskeren.

- Sitter bakerst i bussen

Mens deler av uigurer-eliten i Xinjiang samarbeider med kineserne, er det ifølge Bøckman likevel mange av den muslimske minoritetsgruppen som blir marginalisert i sitt eget område.

– De diskrimineres religiøst og utdanningsmessig. Det er både politiske, kulturelle og etniske spenningsforhold, mener Bøckman.

– Jeg har reist mye med buss rundt i regionen og kunne observere at uigurene oftest setter seg bakerst i bussen. Kineserne setter seg foran, sier Bøckman og illustrerer dermed leveforholdene i Xinjiang.

– Kan man sammenlikne det med afroamerikanernes kamp på midten av 1900-tallet?

– Nei, det er ikke uten videre sammenlignbart. Uigurene må ikke sitte bak i bussen, men det er de u-utalte måtene. De symbolske handlingene, konkretiserer Bøckman.

– Tror du konflikten vil bli løst?

– Nei, jeg tror den vil bli forverret hvis ikke kineserne innser at de må gi uigurene et reelt selvstyre.

– Kina trenger kritiske røster, ikke bare logrende ja-folk, sier Bøckman til ABC Nyheter.