BEKYMRET: Mye av frafallet skyldes at elevene ikke behersker videregående skole, og det er bekymringsverdig, mener utdanningsdirektør Petter Skarheim.
En av tre dropper ut
<pStadig flere av elevene som starter på videregående skole, fullfører ikke. Kan skyldes mangel på ekspertlærere i grunnskolen, mener utdanningsdirektør. </p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken
UTDANNINGSSPEILET er en framstilling fra Utdanningsdirektoratet med aktuell statistikk, forskning og analyser av grunnopplæringen i Norge.
Les Utdanningsspeilet 2008 her.
Stort sett er det ikke vesentlige endringer fra år til år, men i løpet av flere år er det mulig å spore utvikling.
UNGDOMSRETT er rett til videregående opplæring for dem som kommer rett fra grunnskolen (etter § 3-1 i opplæringsloven). Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året søkeren fyller 24 år.
NORMERT TID er utgangspunktet for hvor lang tid det kan tildeles støtte til videregående opplæring. I de fleste tilfeller tilsvarer dette tre år.
Kilder: Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet
Det er fremdeles slik at et flertall fullfører videregående skole, men mange bruker fem eller seks år på dette.
Av kullene som begynte videregående opplæring i 2001 og 2002, var det bare 57 prosent som fullførte på normert tid. Og 31 prosent fullførte ikke innen den såkalte ungdomsretten (se boks til høyre).
For bare ett tiår siden lå Norge godt an internasjonalt når det gjaldt fullføring av videregående opplæring, nå taper vi terreng til land som det er naturlig å sammenligne oss med.
Det forklarte Petter Skarheim, direktør i Utdanningsdirektoratet, under presentasjonen av Utdanningsspeilet 2008, en årlig utgivelse med statistikk og forskning på utdanningsfeltet.
- Det mest bekymringsverdige i årets utgave er at vi ser et stort frafall fra videregående skole.
- Mye frafall skyldes at elevene ikke behersker videregående skole, og da er det større risiko for at de ender som arbeidsløse og faller utenfor samfunnet for øvrig, sier Skarheim.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Dårlig rustet
Utdanningsdirektøren mener frafallet er altfor høyt totalt sett. Statistikken viser også at det er høyere blant gutter enn jenter, og at det er regionale forskjeller.
Det er de tre nordligste fylkene og Hedmark som kommer dårligst ut på statistikken, men ifølge Skarheim er frafall et generelt problem.
Han mener at roten til problemet kan være at elevene er for dårlig rustet når de går inn i videregående skole, og at kommunene må ta ansvar for at elevene får god opplæring i grunnleggende lese- og læringsteknikker.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det må bankes inn i landets ordførere og rådmenn at hvis man bare reparerer og ikke forebygger, så vil man ikke klare å få bukt med problemet, sier Skarheim.
- Hvis elevene sliter med å lese og lære når de begynner på ungdomsskolen så kommer de til å møte mange nederlag, fortsetter han.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Må ha ekspertlærere
Utdanningsdirektøren viser til Finland som et land som har lyktes med å få ned frafallet - der har man blant annet eksperter på leseopplæring ved hver skole.
Også ved norske skoler bør man ha ekspertlærere, og hvis kompetansen mangler bør den skaffes ved nyansettelser eller ved å etterutdanne lærere, mener Skarheim.
Den store internasjonale spørreundersøkelsen TALIS, som ble lagt frem tidligere denne uken, avdekket at Norge ligger dårlig an nettopp når det kommer til etterutdanning av lærere, og at ansvaret for dette legges på lærerne. Kan det være en del av problemet?
- I Norge er etterutdanning mye opp til hver enkelt lærer, men det er ikke alltid slik at de som ønsker etterutdanning, er de som behøver det, eller at den utdanningen de ønsker er den de trenger.
- Kompetanseheving bør også være et organisatorisk ansvar. Rektor bør sørge for at lærerne ved skolen kan det som skal til i kollegiet, sier Skarheim til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenForeldres utdanning viktig
Statistikk viser også at det er en tydelig sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og sjansen for at elevene fullfører skolen. Dette er ikke bra, mener Skarheim.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Kommunene må lage en skole som gjøre at alle kan mestre skolen, uavhengig av foreldrene. Men det er også viktig å nå ut til foreldre med lav utdanning og få dem til å forstå at de også kan være en ressurs, særlig når det gjelder motivasjon av barna.
- Vi får høre om skoler der man har sagt til foreldrene at man er helt avhengig av dem for å drive skole. Men det er kommunene som har ansvaret, foreldrene er ikke en undervisningsressurs, men kan motivere, sier han.
- Kan ikke legge ansvaret på foreldrene
En undersøkelse fra i fjor viste fire av ti foreldre ikke har nok kunnskap til å hjelpe barna med skolearbeidet . Og enkelte hevder at lekser bør fjernes og at skoledagen heller bør utvides.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Tror du at den norske tradisjonen med lekselesing kan være en medvirkende årsak til det høye frafallet?
- I Norge er det verken pålegg om eller forbud mot lekser, det er opp til hver enkelt skole og lærer. Jeg mener lekser kan være bra, men de må være forankret i skolearbeidet.
- Lekser må ikke være en måte å outsource ansvaret til foreldrene, det er lærerne som har ansvaret for undervisningen, sier Skarheim til ABC Nyheter.
