Til skatte-kamp i Shippingklubben

Ugland-huset i skatteparadiset Caymanøyene er nevnt av Kapitalfluktutvalget, som torsdag formiddag overrakte sin rapport til utviklings- og miljøvernminister Erik Solheim (SV).

Men Ugland-huset i denne fjerne øystaten vekker interesse hos fler enn dette utvalget.

I USA sa president Obama nylig at huset som bærer en norsk rederfamilies navn, «enten er verdens største bygning, eller verdens største skattesvindel.»

Kanskje var det ikke tilfeldig at Kapitalflutkutvalget overrakte sin rapport i Shippingklubbens lokaler.

Ved siden av Ugland-huset på Caymanøyene er et annet kjent shipping- og fotballsponsor-navn, John Fredriksen, vel plassert i et annet skatteparadis, Kypros.

- Inngrep mot selvråderetten

- Skatteparadisene utgjør en dyp inngripen i andre lands selvråderett!

Det sa utvalgets leder professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole, da den over 200 sider lange rapporten ble presentert.

Poenget hans er at de illegale pengestrømmene forhindrer land å beskatte inntekter og kapital og dermed hemmes økonomisk.

Her finner du hele rapporten fra Skattefluktutvalget

Mer ut enn inn

Og det er ikke småtterier utvalget har funnet fram til.

- De illegale pengestrommer ut fra utviklingslandene er 641-941 milliarder USD (4100 - 6020 milliarder kroner).

Det betyr at illegale pengestrømmer ut fra u-land er større enn de legale brutto kapitlastrømmene inn til utviklingslandene, framholder Schjelderup.

Ifølge utvalget skjuler de rikeste i verden et beløp på 11.000-12.000 milliarder USD i skatteparadis. Det tilsvarer hele USAs brutto nasjonalbudsjett. Av dette utgjør 2200-2400 milliarder USD penger fra rike i utviklingsland.

- Frister elitene til tyveri

- Den absolutt alvorligste virkningen er at det skader u-landenes institusjonelle kvalitet. En tredobling av institusjonell kvalitet syvdobler inntekten i et u-land, sier Schjelderup og legger til:

- Kombinasjonen av skatteparadis og svake statlige kontrollmekanismer frister makteliten til å tilrane seg fellesskapsverdier.

Utvalget fikk i oppgave å se på forholdet mellom såkalte skatteparadiser og pengestrømmer fra fattige land, men ikke granske det norske Oljefondets virksomhet i finansmarkedene ute i verden.

- Hva med statens investeringer, Solheim?

- Fattige land tappes for enorme verdier som gjemmes bort i skatteparadiser. Som en stor bistandsgiver kan vi ikke lukke øynene for dette. Jeg er stolt over at utvalget nå er på plass, sa utviklingsminister Solheim da utvalget ble nedsatt i fjor.

ABC Nyheter meldte imidlertid fra utvalgsrapporten at det statlige norske Norfund investerer i u-land gjennom skatteparadiser som trekker skatteinntekter ut av u-landene.

- Hva sier du til dette i dag, Solheim?

- Det er derfor utvalget har bedt Norfund å omstrukturere. I all rettferdighet må det sies at det ikke er lett for dem heller. Men vi er nødt til å ta en slik omstilling, sier Solheim til ABC Nyheter.

Utredning, instruks og valgkamp

Solheim sier at denne regjeringen vil gi ut rapporten i form av en offentlig utredning som skal ut på høring.

- Vi vil følge opp utvalgets forslag om å arbeide for en internasjonal konvensjon mot skatteparadiser. Vi vil be våre ambassader ta opp samtaler om dette for å få allierte internasjonalt i dette arbeidet, sier Solheim til ABC Nyheter.

- Men dette er et område som det bare blir fart i med en rødgrønn regjering. Frp har sagt at skatteparadiser er en fin ting som bidrar til sunn skattekonkurranse. Så dette blir del av valgkampen, sier Solheim.

Fenomen i EU også

- Dette er en stor dag for meg. Det er 15 år siden jeg oppdaget skatteparadisene, og at pengestrømmer i denne størrelsesorden kan gå upåaktet hen, sa et annet av utvalgsmedlemmene, Norads spesialrådgiver mot korrupsjon, fransk-norske Eva Joly.

- OECDs forsøk på å få kontroll med skatteparadisene, har totalt mislyktes. Beløpene har økt år for år, framholder Joly, som er valgt inn i EU-parlamentet fra høsten av.

- At norske selskaper som Statkraft er stolte av å ha en filial i Belgia for å få redusert skatt, er noe vi ikke kan leve med, sa Joly.

Av utvalgsrapporten går det fram at også land i Europa har uheldig praksis med lukkethet, slik som Belgia, Luxembourg og City i London.

- Jeg vil bruke det jeg får av innflytelse i EU-parlamentet, til å gjøre noe med dette, varsler Joly.

På EU-toppmøtet som pågår i Brussel, er det strid om man skal innføre strengere regler og mer innsyn i finanssektoren.

Ikke noe skatt

Skatteparadisene er – som navnet sier – land som ikke plager utenlandske firmaer som registrerer seg der, med brysomme skatter.

Plasseres firmaadressen på Caymanøyene eller Mauritius, Nauru og andre skatteparadis, overføres ellers skattbare overskudd dit, fra landene der virksomheten til selskapet egentlig holder til.

Skatteparadisene er ofte bittesmå stater geografisk fjernt fra både eiere som fra den virksomheten som drives.

19.000 innbyggere, 830.000 selskaper

Hele 830.000 selskaper er for eksempel registrert i De britiske jomfruøyene, som bare har 19.000 innbyggere. I tillegg kommer et ukjent antall truster, banker og fond, opplyser Kapitalfluktutvalget.

I skatteparadisene kan selskaper skjule hvem som eier virksomheten. Det er ingen reell regnskaps- eller revisjonsplikt. Det er ingen plikt til å oppbevare selskapets dokumenter.

Selskapene må betale registrerings- og forvaltningsgebyrer som er ubetydelig for selskapene, men ugjør en viktig inntektskilde for skatteparadisene.

Hva er galt med paradis?

Kapitlafluktutvalget lister opp en rekke skadevirkninger av skatteparadis. Her er noen av dem:

Øker risikoen i finansmarkedene. Finanskrisen viste at mange finansinstitusjoner hadde forpliktelser som ikke var bokført i tilgjengjelige regnskaper. For forpliktelser var registrert i skatteparadis godt skjermet for innsyn.

Dette svekker virkemåten til det internasjonale finansmarkedet, bidrar til høyere lånekostnader og risikopremier for alle land.

Svekker skattesystemer og offentlige finanser. Skatteparadisene tiltrekker seg penger som skulle vært beskattet i andre land. Det gjør det vanskelig for andre land å opprettholde beskatning av kapital.

U-land blir ekstra hardt rammet av dette fordi de har smalere skatteinngang enn rike land.

Gjør det mer lønnsomt med økonomisk kriminalitet. Skatteparadisenes hemmelighold om innsyn i eierskap og andre opplysninger om selskaper og fond, gir kriminelle aktører skjulested for utbyttet.

Svekker kvaliteten på u-lands institusjoner. Utvalget ser det som potensielt mest alvorlig konsekvens av skatteparadis, at de kan svekke kvaliteten på institusjoner og politiske systemer i utviklingsland.

De bidrar til at politikere og byråkrater i disse landene kan ha egentinteresse av å svekke de eksisterende institusjonene. For da kan utbytte fra korrupson og annen illegal virksomhet, eller inntekter politikere på uærlig vis har anskaffet fra utviklingshjelp, naturressurser og offentlige budsjetter få et skjulested.