En av de beste

I dag er det gratis musikkfestfest i Oslo. Opptil 50 000 mennesker ventes å besøke Oslo sentrum i løpet av dagen, og 270 band/artister klatrer opp på de 30 scenene som rigges opp rundt i hovedstaden. Et av bandene som spiller er kritikerroste The Little Hands of Asphalt, som har hanket inn enn rekke toppkarakterer for albumet «Leap Years».

ABC Nyheter har snakket med hjernen i bandet, Sjur Lyseid.

- Forklar bakgrunnen for bandnavnet.

- Tatt fra Elvis Costellos «King of America»-plate, hvor han konsekvent krediterer seg selv som The Little Hands of Concrete, Jeg likte det språklige bildet, men føler LHoA er hakket skjørere enn EC. Derav omskrivingen.

- Forklar bakgrunnen for tittelen på albumet.

- Jeg ville ha noe kort, siden bandnavnet er såpass langt. Betyr jo skuddår, men på engelsk får det en dobbeltbetydning i flertall: «Leap Years», år man hopper over eller bare lar passere. Det passer godt til tematikken på plata.

- Beskriv musikken du lager.

- Hmm, vet dere ikke at musikere hater dette spørsmålet? Countryfisert indiefolkpop. Hah!

- Plukk ut to favorittlåter fra skiva og forklar valgene.

- Det er vanskelig å velge seg ut favoritter av egne ting, særlig når jeg har miksa det selv og i tillegg blir voldsomt opphengt i rent miksetekniske ting, som at jeg digger basstrommelyden på en låt. Men om jeg må velge to, velger jeg «The Future» og «Oslo». Det hører med til sjeldenhetene at ting bare faller på plass og kabalen går opp fullstendig, både melodisk og på tekstsiden. På disse to låtene gjorde det det, og på tross av at de er veldig forskjellig har de noe av den samme uanstrengtheten.

- Vinyl, CD-er eller iPod?

- CD. Jeg er uhipp og ønsker meg discman til jul.

- Hva slags forhold har du til foreldres platesamlinger?

- Hjemme hos meg gikk det stort sett i klassisk og Steely Dan. Steely Dan har jeg lært meg å like, klassisk; not so much. Folkelig fyr.

- Tre beste platene gjennom tidene?

- Dette er helt umulig å svare på. Om jeg hadde topp 25 og et par hundre sider å boltre meg på, så kanskje.

- Hva slags forhold har du til Pirate Bay?

- «jeg laster ikke ned musikk hvertfall, men jeg kjenner mange som gjør det»

- Hva slags forhold har du til Melodi Grand Prix?

- På 17. mai hadde jeg årets mest traumatiske opplevelse, tror jeg. En stappfull trikk av spisse albuer og fulle familiefedre som stakk flagg i øynene på medpassasjer mens de prøvde å få folk til å stemme med på allsang av Rybakk-låta. It was a fairytale.

- Favorittbok?

- Like vanskelig å svare på som den med tidenes beste plater. Kan jeg velge en novelle? «En plutselig frigjørende tanke» av Kjell Askildsen. Destillert bitterhet.

- Favorittfilm?

- Seriøst? Ferris Buellers «Day Off».

- Hvem er tidenes kuleste artist?

- Stephen Malkmus, kanskje? Liker sånn amerikansk slacker-kulhet, til fordel for den britiske sofistikerte typen.

- Hvem er tidenes beste vokalist?

- J. Mascis. Folk som kan synge, ass, kjenner aldri sine egne begrensninger.

- Hvem er tidenes mest underkjente artist?

- Marshall Crenshaw, kanskje? Perfekt 60-tallspop på 80-tallet, hvor ingen egentlig brydde seg.

- Hva heter Norges beste album gjennom tidene?

- Jeg har egentlig aldri likt norsk musikk. Men «South of Boredom» med Beezewax er i hvert fall ekstremt underkjent, og jeg utbasunerer denne i all min inhabilitet.

- Beste konsertopplevelse?

- Øyeblikket på Mountain Goats-konsert der John Darnielle forteller en lang anekdote før han introduserer neste låt med «anyways, this song is abort being suicidally depressed». Jeg synes alle sanger burde introduseres på den måten.

- Hvilke plate var den siste du kjøpte?

- So So-Glos «Tourism/Terrorism». Kanskje årets beste punkeplate så langt.

- Hva ville du snakket med Paul McCartney om hvis du hadde ham til bords?

- Fortalt han at den historien hvor han våkner opp og har drømt hele akkordrekka til «Yesterday» er det ingen som tror på.

- Velg mellom følgende artister:

- Elliot Smith eller Morrissey?

- Vanskelig. Det er jo som å velge mellom wienerbrød og Napoleonskake. Pass.

- Oasis eller Blur?

- Blur, lett. Selv om 90-talls britpop generelt er overvurdert, gir Oasis «overvurdert» nye dimensjoner.

- The Beatles eller Stones?

- Stones. Et stikkord: «Obladi Oblada».

- Lennon eller McCartney?

- Lennon, tror jeg. Historiens degraderende gang får ta skylda.

- The Byrds eller The Kinks?

- Byrds, under tvil. Med Gram Parsons, «Sweetheart of the Rodeo».

- Iggy Pop eller David Bowie?

- Bowie. Har aldri hatt det store forholdet til Iggy. Smart idiotmusikk, ja vel, men Bowie har nå engang laget «Low».

- Wilco eller The Raconteurs?

- Wilco. Ingen dårlige plater, heller ikke den nye som kommer snart. Dessuten liker jeg Brendan Benson solo bedre enn The Raconteurs.

- Nirvana eller Pixies?

- Pixies. Jeg var hakket for ung og hakket for lite tøff for å tas av grunge-bølgen. Tidens tann har vel tæret mer på «Nevermind» enn på «Surfer Rosa».

- DumDum Boys eller deLillos?

- Don Delillo! «Underworld» er en strålende bok.

- Radiohead eller Stone Roses?

- Radiohead, av kvantitetshensyn.

- Bob Dylan eller Neil Young?

- Dylan. Under tvil, men nå hersker jo fullstendig Neill Young-hysteri om dagen, og det føles godt for en indiekid å gå mot strømmen.

- Nick Drake eller Bruce Springsteen?

Springsteen, om han hadde dødd samtidig som Nick Drake.

- New York Dolls eller Sex Pistols?

- New York Dolls. Jeg leser Greill Marcus med stor interesse, men klarer ikke helt å dele entusiasmen for «God Save the Queen», sånn rent musikalsk. Som kulturelt fenomen gjør vel Sex Pistols rent bord.

- The Replacements eller Todd Rundgren?

- Veldig vanskelig. Blir vel den gode gamle hjerte/hjerne-dikotomien. Jeg hører på hjertet i dag og velger The Replacements. Gotta get me a woman, veit du.