Tobarnsmor fratatt huset

JUBA, SUDAN (ABC Nyheter: Gårdsplassen er støvete og skitten. Søppelet ligger slengt opp mot husveggene. Huset er av den typen man ofte ser i afrikanske land - dekket med leire, og med stråtak. De ligger tett i tett og danner en gårdsplass på rundt sju ganger sju meter.

Gårdsplassen ligger i byen Juba.

Midt på plassen sitter tobarnsmoren Merkiden Anoka. Hun er en av mange som har måttet kjempe for eiendommen sin. Anoka er en av de heldige, for hun tok saken til retten og vant.

Les også: Freden i Sudan er ekstremt skjør

Flyttet bare inn

I 1985 måtte hun forlate hjembyen sin, hvor hun var født og vokste opp. Byen heter Yei, og ligger helt sør i Sudan. Siden 1977 hadde hun eid en liten eiendom på omtrent 20 ganger 20 meter. Det var denne de forlot i 1985.

- Jeg dro tilbake i 2008, for jeg ville se på eiendommen som jeg skulle gi videre til min sønn når han blir gammel nok. Men da jeg kom dit, hadde noen rett og slett flyttet inn og overtatt hele eiendommen.

En bøtte med blod

Stedet var overtatt av en hel familie, der familiefaren var soldat i SPLA (Sudan People's Liberation Army). Familien nektet å gi fra seg eiendommen, for de hadde ”gitt sitt blod for Sør-Sudan”.

Visepresident i Sudan, Salva Kiir, benektet at det er problemer med eiendommer i sør da han møtte Erik Solheim tirsdag.

- De sa at jeg måtte gi dem en bøtte med mitt eget blod for å få tilbake landet mitt.

Sudan er nå svært nær en humanitær katastrofe, og eiendomsproblematikken er helt sentral i dette. Anoka er nemlig langt fra alene om å oppdage at hun plutselig ikke lenger eier eiendommen sin.

Millioner av sørsudanesere har flyktet nordover på grunn av konflikten i sør. De fleste av dem har slått seg ned i eller rundt hovedstaden Khartoum, som ligger nord i landet. Mange har også flyktet sørover til Uganda. Etter at fredsavtalen mellom nord og sør trådte i kraft i 2005, har opp til 2,1 millioner interne flyktninger returnert til det som en gang var deres hjem. Svært mange av disse deler skjebne med Anolka.

Les også: - Darfur kan ikke redde freden.

- Alle får problemer

Ade Jackson jobber som Land and Property Officer i Flyktningehjelpen i Juba i Sør-Sudan. Han leder Flyktningehjelpens program som skal hjelpe hjemvendte flyktninger.

- Anolka har selskap av mange. Hundre prosent av de som kommer tilbake, opplever problemer av flere slag. Det handler mest om land og eiendommer.

Flyktningene har ofte vært mange år borte fra hjemstedet sitt, og det er ikke uvanlig at de har vært borte i 15 år. i et land der analfabetisme er svært utbredt, er det ofte så som så med papirer. Derfor har de ofte store problemer med å bevise at landet er deres, for eiendomsskjøter er sjeldne å se. De som har overtatt eiendommen har gjerne bodd der i flere år, og de betrakter dem som sin egen. For Anoka var det ikke vanskelig å skaffe støtte, for hun kjente alle naboene som kunne bevitne at hun var eiendommens rettmessige eier.

- Politiet tør ikke utfordre

I 2008 havnet saken i retten – en rettssak Anoka vant. Det endte med at familien overlot eiendommen til henne.

Rettssakene ender ofte i favør av de hjemvendte. Men det er ikke dermed sagt at de får tilbake eiendommen. Problemet ligger i at det ofte er soldater fra Sudan People's Liberation Army (SPLA) som har overtatt eiendommen. De er i kompaniskap med regjeringspartiet i sør, som heter Sudan People's Liberation Movement (SPLM).

- Problemet er at dommene ikke blir satt ut i livet, siden politiet nødig vil utfordre SPLM og SPLA, sier Jackson, som selv har returnert etter 15 år i Uganda.

Salva Kiir, som er første visepresident i Sudan, og leder av regjeringspartiet i Sør-Sudan (SPLM), benektet tirsdag overfor ABC Nyheter at dette er et problem.

Må ty til familien

Uten et sted å bo må de ty til familie. Noen er så heldige å få eiendom av noen i familien, mens andre bare bor hos dem. Jackson mener at de fleste sakene lar seg løse så lenge det er bevis for eierskapet.

- Enten kan de få landet tilbake, eller så kan de få kompensasjon, for eksempel ved at de får en helt annen eiendom, sier Jackson.

- Eiendom er overlevelse i Sudan, og sjansen for å overleve uten land er små, hevder han.

De fleste som returnerer er arbeidsløse, og hjelp fra staten må de se langt etter. De må derfor livnære seg på å ta små strøjobber eller ved at familien hjelper dem.

For Merkiden Anoka var det en selvfølge at hun vant:

- Landet er mitt!