Sukkerrør-plantasjen Jens Ulltveit-Moe har kjøpt i Brasil, kan forsyne Norge med bioetanol. Foto: Thomas Vermes
Pumper milliarder i tapsprosjekt
<p- Til å begynne med trodde jeg klimatrusselen var bråk venstresida fant på for å ødelegge livet mitt.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
JENS ULLTVEIT-MOE
Jens Ulltveit-Moe, født i 1942 i Darmmen, er en norsk investor . Han er konsernsjef i investeringsselskapet Umoe , skriver Wikipedia.
Ulltveit-Moe er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole i Bergen , og tok senere mastergrad i internasjonal politikk ved Columbia University i USA.
Deretter jobbet han som konsulent i McKinsey i New York , før han ble administrerende direktør i Asterix Shipping i London . Videre ble han headhuntet til Knut Knutsen O.A.S. i Haugesund i 1984, hvor han gikk inn på eiersiden og i den forbindelse dannet investeringsselskapet Ulltveit-Moe-gruppen, som siden ble omdøpt til Umoe AS.
Bedriften er idag et industrikonglomerat som opererer innen utallige virksomheter. I 2002 kjøpte han rettighetene til Burger King -konseptet i Norge . Rettighetene ligger i selskapet Umoe Catering som totalt har 3 300 ansatte.
I juni 2008 solgte han aksjeposten sin i Knutsen-rederiet for å satse fem milliarder kroner innen solenergibransjen.[1]
Ulltveit-Moe er svært engasjert i offentlig samfunnsdebatt, og var president i NHO i perioden 2000 til 2004 . Han skriver debattartikler i Aftenposten hver fjerde uke, hvor han blant annet har tatt til orde for større innsats i klimapolitikken.
I nyere tid har han også fattet interesse for gruvedrift og har investert tungt i det norskbaserte gruveselskapet CREW GOLD.
Kilde: Wikipedia
...men etter hvert syntes jeg den faglige dokumentasjonen av menneskeskapte klimaendringer ble så sterk, at jeg følte menneskelig ansvar for at mine etterkommere ikke skal forbanne meg.
Slik forklarer den kjente storinvestoren Jens Ulltveit-Moe sitt gigant-oppkjøp i dyrking av sukkerrør og fabrikk for foredling til biodrivstoff, etanol, i Brasil.
- 2 milliarder til tapsprosjekt
- Jeg har brukt 2 milliarder kroner på et tapsprosjekt.
Det sa Ulltveit-Moe da han torsdag formiddag fortalte om sin biodrivstoff-satsing på en konferanse arrangert av miljøstiftelsen Zero.
Sammen med en brasiliansk storinvestor har Ulltveit-Moe gått tungt inn i selskapet Umoe Bioenergy ASA.
- Jeg har tjent masse på olje. Jeg blir stadig mer urolig over hva som skjer når jeg ser FNs klimarapporter, sa den forhenværende NHO-presidenten på miljømøtet.
- Tidenes største profitt-mulighet
Men på sikt ser han langt fra svart på utsiktene til fortjeneste, heller:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Jeg har aldri sett en så stor mulighet til profitt, som denne.
- Oljealderen vil ta slutt fordi atmosfæren ikke kan ta imot mer kloakk, og det er ikke ubegrenset tilgang til olje, begrunner Ulltveit-Moe det med.
- Du snakker på en og samme tid om tap og enorme profittmuligheter. Hvordan henger det i hop?
- Jeg tror både EU og USA vil måtte endre sin proteksjonistiske holdning. Begge steder er det sterk politisk motstand mot å ta inn dette råstoffet, svarer Ulltveit-Moe på spørsmål fra ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMuligheter motstrøms
- For å tjene penger, må du våge å gå motstrøms. Her er det fantastiske forretningsmuligheter, fortsetter han.
- Du kan komme veldig billig inn på bunnen av ett av de store systemskiftene i verden.
- En av de store tingene som skjer, er omleggingen av energiproduksjonen i verden. Finanskrisen er bare et liten skvulp, sier han og konkluderer:
Artikkelen fortsetter under annonsen- Hvis min argumentasjon er riktig, vil jeg både bli rikere og kunne se mine barnebarn inn i øynene.
Ifølge miljøstiftelsen Zero er produksjonen hans klimavennlig og truer ikke regnskogen.
2500 kilometer fra regnskog
- Jeg har kommet til at det ikke er noen bedre måte å spare CO2-utslipp på, enn å produsere bioetanol i Brasil. Biodrivstoffproduksjonen som foregår i USA, er bare drevet fram av bondelobbyen, mener Ulltveit-Moe.
Han forteller at gården hans i Brasil er like stor som Asker og Bærum, 33.000 hektar. Det tilsvarer en tredvedel av Norges samlede landbruksjord på 1,03 millioner hektar.
- Produksjonen er mekanisert, det er skikkelige arbeidsforhold for 1700 arbeidstakere og det er ingen forurensende brenning av halm ute i markene, forteller industrimannen.
Produksjonen ligger på et tidligere kvegland i Paranapanema-regionen i staten Sao Paulo, 2500 km fra nærmeste regnskog.
