Alexander Rybak: «Fairytales» (EMI)Lettvekter

Lettvekter
Lettvekter
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pAlexander Rybak har en lang vei å gå.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vel vitende om at Norge i Alexander Rybak har fått en ny folkehelt som dyrkes i de fleste kriker og kroker i vårt langstrakte land, våger jeg følgende påstand:

Alexander Rybak er helt sikkert en svært talentfull musiker, men som låtskriver har han en lang vei å gå.

Påstanden bygger på seks-sju gjennomlyttinger av Rybaks debutplate, «Fairytales».

At «Fairytale» til slutt vant MGP kom ikke som noen stor overraskelse tatt i betraktning låtene den konkurrerte mot. Men løsrevet fra MGP-sirkuset fremstår «Fairytale» kun som en helt grei poplåt - om vi måler den opp mot det ypperste av den musikken som vokser fram uavhengig av det noe merkelige sang- og dansarrangementet Norge har forpliktet seg til å arrangere til neste år.

Virkelighetsfjern

Rybaks andre singel «Funny Little World» er både leken og munter, men akkurat som «Fairytale» er og blir den en lettvekter i det store, vidunderlige musikkuniverset.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det faktum at Rybak skriver låter, arrangerer og spiller de fleste instrumentene selv, er selvfølgelig positivt i en tid der karaokesangere er i ferd med å erobre verden.

Problemet er bare at Rybak ikke er en spesielt god låtskriver. Tekstene på «Dolphin», «Kiss And Tell» og «13 Horses» er tidvis så naive, søtladne, virkelighetsfjerne eller merkelige, at jeg av og til må klype meg i armen.

Brorparten av låtene bygges selvfølgelig opp rundt fiolinen og pianoet til Rybak. To instrumenter han utvilsomt behersker godt. Norske, irske og russiske folketoner blander seg med franske sangtradisjoner og litt Elton John her og der.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Produksjonen og arrangementene er skreddersydd Rybaks musikalske uttrykk, noe som innebærer at albumet veksler mellom å høres ut som en skreddersydd hardangersøm og et hulkende piano.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Unødvendig

Rybaks versjon av Hans Hyldbakks og Henning Sommerros flotte «Vårsøg», forblir ikke fullt så flott etter at Rybak har trallet seg gjennom den på engelsk. «If You Were Gone», som den nå heter, er en mildt sagt unødvendig øvelse.

«Fairytales» kommer selvfølgelig til å selge i bøtter og spann. Noe som er fint for både Rybak, plateselskapet og ganske sikkert også det norske folk. Men hadde det vært opp til meg burde heller folket kastet seg over kvalitetsartister som Jens Herman Ruge og Stein Torleif Bjella.

Apropos andre artister: I Sverige bor det en talentfull fyr som vokste opp med fiolinen under puta. Fyren jeg sikter til heter Salem Al Fakir og lager så flotte poplåter at Rybak garantert kan lære et triks eller to om han ønsker å utvikle seg som låtskriver og artist.

PS! Ja, jeg heter Espen, men jeg kommer ikke fra Jante. Kors på halsen.