Eminem: «Relapse» (Aftermath/Goliath/Interscope/Shady/Web/Universal)Mørkere Eminem

«Relapse»

Eminem er tilbake etter fem år i dvale med sin første av to utgivelser i år. På den første av de to, «Relapse», gjør den nå 36 år gamle rapperen en fin figur. Mye takket være en god produksjon, som vanlig ivaretatt av den gamle hiphop-ringreven Dr. Dre.

Oppgjør med seg selv

På sitt sjette studioalbum tar Eminem et oppgjør med seg selv og sin nære fortid. Han er forholdsvis utleverende i tekstene, som på denne platen er rammet inn av et overraskende stødig låtmateriale. Eminem gjør likevel lite eller ingenting nytt her, men kan derimot lene seg til at låtene er sammensatt på utsøkt vis. Noe som fører til at helheten fungerer utmerket.

Med tanke på at «Relapse» er et verk på 20 spor, fordelt på mer enn 76 minutter, er den likevel i lengste laget til at interessen opprettholdes hele veien. I tillegg kunne en del av skittkastingen (les: maset) kamuflert som Skit med fordelt vært kuttet bort uten at det hadde gått utover det helhetlige uttrykket.

Låtmessig er det ikke så mange spor som utpeker seg som klare singelvalg. Førstesingelen «Crack A Bottle» (med Dr. Dre og 50 Cent) er et eksempel på et bidrag som likevel skiller seg ut og står godt på egne ben. Noe som også gjenspeilte seg på singellistene både i hjemlandet USA og i Canada der den klatret helt til toppen da den ble sluppet i februar. Oppfølgeren «We Made You» fremstår imidlertid ikke som en hitlåt av gammel Eminem-klasse, selv om også denne er representativ for albumet.

På «Medicine Ball», et annet spor som peker seg ut, rapper en brutalt ærlig Eminem om sitt eget usunne forbruk av piller og dop i årene som har gått siden vi sist hørte fra mannen.

Grep som kler ham godt

I den aktuelle og samfunnskritiske «Bagpipes From Baghdad» gjør ellers Eminem noen grep som kler både ham og det musikalske uttrykket godt.

Tekstmessig fortsetter Eminem i samme spor som på tidligere utgivelser, og tyr til gamle og frisinnede, dog noe konservative holdninger til sex, vold og politikk. Han fremstår for øvrig ikke som spesielt mindre homofob i sine holdninger enn før, selv om han kan tolkes på mange måter når det gjelder samtlige overnevnte emner.

Ellers kan det nevnes at han i tekstene denne gangen ikke synes like fiendtlig innstilt til familiemedlemmer og ekser.

Hans mørkere alter ego Slim Shady dukker også opp her og der. Grensene mellom hva Eminem virkelig mener og hva som er ren fantasi står han som artist og kunstner fritt til å formidle på den måten han måtte ønske, og overlater dermed opplevelsen av verket til lytteren.

Blant hans sterkeste

«Relapse» er en forholdsvis mørk hiphop-plate, og en betydelig bedre utgivelse enn den svake forgjengeren «Encore» fra 2004. Vi snakker med andre ord om et av Eminems beste album til nå. Selv solide suksesser som «The Marshall Mathers LP» (1999) og «The Eminem Show» (2002) settes i skyggen målt mot dette albumets mange kvaliteter. Noe som delvis kan begrunnes med at artisten Eminem fremstår som langt mer spiselig i dag enn på de to ovennevnte utgivelsene .

Eminem bidrar med andre til å holde moderne hiphop på et interessant nivå også i 2009.

Albumet er i salg fra mandag 18. mai. Oppfølgeren «Relapse 2» er planlagt utgitt senere i 2009.