Har fått sansen for USA

Klimaforhandlere: Hanne Bjurstrøm og Erik Solheim ser med spenning på USAs rolle i de kommende klimaforhandlingene. Foto: Thomas Vermes
Klimaforhandlere: Hanne Bjurstrøm og Erik Solheim ser med spenning på USAs rolle i de kommende klimaforhandlingene. Foto: Thomas Vermes
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pErik Solheim og Hanne Bjurstrøm er sikre på at USA ikke vil forplikte seg til klimakutt innen 2020 i FN-forhandlingene i København. Men de er positive til USAs rolle nå.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

USA har fått en helt ny og rolle i de internasjonale klimaforhandlingene etter presidentskiftet. Men det betyr ikke at stormakten vil gå med på tallfestede forpliktelser til egne kutt på FNs-klimatoppmøte i København i desember.

Det kom fram da miljøvernminister Erik Solheim (SV) og Norges sjefforhandler Hanne Bjurstrøm torsdag innkalte til presseseminar om de pågående klimaforhandlingene.

Mange håper at København-toppmøtet skal vedta en bindende avtale om hvor mye landene skal kutte sine klimautslipp innen 2020. Det vil USA altså ikke gå med på.

Ute og hjemme

- Det er rimelig å ha en viss grad av sans for amerikanerne, sier Solheim likevel på spørsmål fra ABC Nyheter.

Selv forplikter han og regjeringen Norge til å redusre Norges klima-trykk med 30 prosent i forhold til nivået i 1990. Men mye av dette skal vel og merke kjøpes ved å bruke oljepenger i utlandet til klimakutt der.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvorfor bruker USA som argument at de fysisk ikke klarer et 2020-mål, kan de ikke gjøre som Norge – skyve på alle store tiltak hjemme og kjøpe seg tiltak i andre land?

- Debatten om kvotekjøp er helt forskjellig i Amerika og Europa. I Europa har vi vært tilhengere av kvotekjøp fordi det gir raskere kutt i utslippene, og er en metode for å overføre penger til teknologitiltak i fattige land, svarer Solheim.

- Bush ga enormt etterslep

- I USA ønsker de ikke å overføre penger til andre land, men fokusere på teknologisk omstilling i USA selv. Jeg har sans for begge synspunkter, sier miljøvernministeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han påpeker også at USA har fått det vanskeligere fordi de har hatt en gigantisk befolkningsvekst. 60 millioner innbyggere siden 1990.

- De amerikanske forhandlerne sier også at åtte år med Bush har gitt dem et enormt etterslep, legger han til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Fantastisk fra USA

- Det var fantastisk å oppleve at USA plutselig er enig i våre ambisiøse tanker, sier Hanne Bjurstrøm etter forhandlingene hun har deltatt i den seinere tida..

- Mange land har dekket seg bak at USA ikke blir med på noe. Nå er situasjonen annerledes. USA er veldig tydelig på at de ønsker en ambisiøs avtale i København, selv om de ikke vil forplikte seg innen 2020, sier Bjurstrøm.

Kongressen et hinder?

Direktør Pål Prestrud ved Cicero (Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo) advarer imidlertid om at Obama-administrasjonen kan få klima-problemer i Kongressen i USA:

- Får man til en offensiv klimaavtale i København, er det veldig lite sannsynlig å få gjennom en amerikansk tilslutning i Kongressen. Der kreves det to tredelers flertall. Det store slaget vil stå blant kongressmedlemmene fra de store kull- og bilstatene, sier Prestrud.