Slik kan svineinfluensa- viruset ha blitt til

Det er først og fremst influensa A-virus som gir større epidemier, som raskt kan bre seg fra land til land. Illustrasjonen til venstre viser et slik virus. Viruset H1N1 som har brutt ut nå, er et influensa A-virus. (Illustrasjoner: Maryland University)
Det er først og fremst influensa A-virus som gir større epidemier, som raskt kan bre seg fra land til land. Illustrasjonen til venstre viser et slik virus. Viruset H1N1 som har brutt ut nå, er et influensa A-virus. (Illustrasjoner: Maryland University)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pProfessor mener viruset ble dannet da fugleinfluensavirus og svineinfluensavirus slo seg sammen med et menneskeinfluensavirus i en gris. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken

Endringene fra fugleinfluensavirus til et menneskeinfluensavirus kan skje på to måter:
Den ene er at fuglevirus endrer seg litt etter litt gjennom små mutasjoner i arvestoffet og dermed langsomt kan tilpasse seg menneske.
Den andre ved at arvestoff fra to virus blandes slik at et helt nytt virus oppstår. Det siste kan skje ved at et menneske eller gris samtidig smittes med et fuglevirus og et menneskevirus, og hvor det så kan oppstå levedyktige kombinasjonsvirus med helt nye egenskaper. Det mest sannsynlige hvis dette hender er at en slik endring i smitteegenskapene også vil føre til endringer i andre egenskaper. Altså et snillere virus, men med evne til å smitte effektivt mellom mennesker.


Dråpesmitte:

Smittestoffe kan slynges ut i form av dråper, f. eks. ved hoste, nysing og snakking, ved oppkast eller når det oppstår søl eller sprut av flytende materiale(urin, puss, blod og lignende.). Dråper som har en diameter over ca 0,1 mm, holder seg bare svevende i noen få sekunder og sprer seg derfor ikke lenger enn ca 1 m fra utgangspunktet. De kan komme i kontakt med øyne, nese og munn, men størrelsen hindrer at de inhaleres og når de nedre luftveier. Dråpene kan også lande på gjenstander inntil ca 1 meter far smittekilden og deretter gi opphav til indirekte kontaktsmitte. Dråpesmitte er altså en form for nærkontaktsmitte og må skilles fra ekte luftsmitte.

Kilder: Folkehelseinstituttet og Rikshospitalet

En ny studie fra University of Maryland, USA, ser på hvordan fugleinfluensavirus kan mutere slik at det kan smitte mellom mennesker og dermed forårsake en pandemi.

Resultatene antyder at risikoen for at dette skal skje er større enn tidligere antatt.

Studien er også interessant i forhold til svineinfluensaepidemien som herjer nå, fordi viruset det er snakk om, H1N1, i virkeligheten er en kombinasjon av fugleinfluensa, menneskeinfluensa og svineinfluensa.

Resultatene fra studien illustrerer hva som sannsynligvis forårsaket svineinfluensautbruddet.

Professor Daniel Perez mener viruset ble dannet da fugleinfluensavirus og svineinfluensavirus slo seg sammen med et menneskeinfluensavirus i en gris, for så å danne et nytt virus.

Viruset er per i dag imidlertid ikke påvist hos svin.

Det nye viruset smitter fra menneske til menneske, og det har totalt nådd elleve land, etter at et smittetilfelle ble bekreftet i Nederland torsdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Faren for at utbruddet skal utvikle seg til en pandemi er ifølge WHO stor, men det er fremdeles usikkert hvor lett viruset smitter fra person til person og hvor aggressivt det er.

Fra fugl, via gris, til menneske

Forskerne ved University of Maryland tok utgangspunkt i fugleinfluensaviruset H9N2, som er på listen over virus som man frykter kan forårsake en pandemi.

Dette viruset kan smitte fra fugl til menneske, men per i dag smitter det ikke lett fra menneske til menneske.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men den nye forskningen fra Maryland University viser at dersom viruset blandes med et menneskeinfluensavirus, en prosess som vanligvis skjer med en annen rase (for eksempel gris) som mellomledd, så er det relativt få mutasjoner som skal til før fugleinfluensaviruset spres raskt mellom pattedyr, gjennom dråpesmitte.

- Dette ligner metoden som sannsynligvis dannet det svineinfluensaviruset som har brutt ut nå, sier professor Daniel Perez, som er leder for et prosjekt som jobber med forebygging og kontroll av fugleinfluensa ved University of Maryland, i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Viruset ble dannet da fugle-, svine- og menneskevirus slo seg sammen i en gris og laget et nytt virus. Etter at det så har mutert slik at det også smitter mennesker, ved dråpesmitte, så spres det nå mellom mennesker via hosting og nysing, forklarer Perez.

Ifølge informasjon på Folkehelseinstituttets hjemmeside er det mest sannsynlige når en slik prosess skjer, at en slik endring i smitteegenskapene også vil føre til endringer i andre egenskaper. Resultatet kan bli et snillere virus, men som har evne til å smitte effektivt mellom mennesker.

Mye tyder på at dersom H1N1-viruset kommer til Norge, så vil det gjenkjennes som en kraftig influensa, nokså lik den vanlige vinterinfluensaen.

Smittet ildere

I studien brukte Perez fugleinfluensaviruset H9N2, som smittet to barn i Hong Kong i 1999.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De brukte en teknikk for splitte de forskjellige individuelle genene i viruset, for så å sette dem sammen igjen, og dermed danne et hybridvirus som kan smitte mellom mennesker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om hybridviruset bestod av en annen type fugleinfluensavirus enn hybridviruset som nå forårsaker svineinfluensautbruddet, er de ifølge forskeren nokså like, fordi begge består av en kombinasjon av fugleinfluensavirus og menneskeinfluensavirus.

Perez smittet ildere (som regnes som en god modell for influensasmitte mellom mennesker) med viruset de hadde laget, og lot viruset mutere i rasen.

Innen kort tid ble friske ildere som hadde delt luftrom med syke ildere, men ikke vært i fysisk kontakt med dem, smittet med viruset. Altså hadde viruset mutert slik at det spredde seg via dråpesmitte.

Da det originale viruset ble sammenlignet med hybridviruset, var det kun fem aminosyremutasjoner som skilte dem, tre på overflaten og to inni. Det viste seg at det var to av mutasjonene på overflaten som gjorde dråpesmitten mulig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fordi så få mutasjoner skulle til for at hybridversjonen av H9N2-viruset skulle kunne smitte på denne måten, konkluderer forskerne med at etter at et dyre-/menneske-influensavirus oppstår i naturen, så er en pandemi blant mennesker potensielt bare noen få mutasjoner unna.

- Toppen av isfjellet

Perez forklarer at selv om det er sannsynlig at det er lignende mutasjoner som gjorde at svineinfluensaviruset (H1N1) nå spres via dråpesmitte, så kreves videre forskning på dette viruset for å studere dets genetiske mutasjoner.

Professoren mener denne kunnskapen kan være viktig når man utvikler vaksiner mot influensapandemier i fremtiden. Men per i dag kan ikke forskere forutse hvordan mutasjonene vil se ut hvis de oppstår, eller hvilke fugleinfluensavirus som vil mutere og smitte over på pattedyr.

- Dette er bare toppen av isfjellet. Mange flere studier må utføres for å se hvilke kombinasjoner av mutasjoner som forårsaker denne typen overføring, før vi kan utvikle passende vaksiner, sier han i pressemeldingen.