Støtter Solheims diktator-besøk

Det var svært kontroversielt at utviklings- og miljøminister Erik Solheim (SV) i forrige måned besøkte den politiske ledelsen i Zimbabwe - både den utskjelte presidenten Robert Mugabe og den tidligere opposisjonsleder Morgan Tsvangirai.

Sistnevnte er etter lang tids press utenfra forfremmet fra en trakassert opposisjonleder, til statsminister. Det skjedde i form av en samarbeidsavtale mellom deres to partier ZANU-PF og MDC 15. september i fjor.

Men den gamle diktatoren og forhenværende frigjøringshelten Mugabe sitter fortsatt med enorm makt. I denne situasjonen besøkte Solheim landet, åtte år etter siste norske politiske besøk, og i en tid mange vestlige politikere betakker seg for å gjøre det samme.

Kritikk her, støtte fra krisegruppe

Det utløste kritikk her hjemme. Men nå får utviklingsministerens tankegang i forhold til det nedkjørte landet internasjonal støtte:

De anerkjente, uavhengige rådgiverne i Den Internasjonale Krisegruppe (International Crisis Group), ICG, går i en rapport inn for at giverland må skynde seg å støtte Zimbabwe nå. Deres resonnement likner den Solheim hadde for å ta opp kontakt om drøfte mulig bistand for å lette på situasjonen.

Her kan du se reportasjen Utenriksdepartementet selv lagde under Solheims besøk.

Befeste fra vondt til bedre

ICGs begrunnelse for betinget støtte til Zimbabwe, er at Mugabe og noen av hans folk ser denne regjeringen som en midlertidig løsning. De ser gjerne at Tsvangirai-regjeringen mislykkes slik at ZANU-PF igjen kan overta all makt i landet.

Tsvangirai og hans folk ser derimot regjeringen, som kom til etter forhandlinger bak lukkede dører, som en overgangsordning fram til frie valg innen to år.

I denne situasjonen må det internasjonale samfunn ved målrettet bistand sementere utviklingen i retning demokrati, mener ICG.

Vil pensjonere voldsapparatet

Det skal ikke skje ved å oppheve de eksisterende sanksjonene mot ledende folk i Mugabas regime (reiseforbud til utlandet, frysing av deres kapital i utlandet).

ICG går derimot inn for bistand til å gjenoppbygge utdannings-, helse- og vannsektoren. Støtten må imidlertid ikke kanaliseres via sentralbanken, som er kontrollert av Mugabes lojale støttespiller Gideon Gono.

Og: For å unngå et kupp må man skynde seg å pensjonere alle ledende offiserer som har støttet Mugabe, understreker ICG.

Hele ICG-rådet om forholdet til Zimbabwe finner du her.

BI-forskere uenige

- Jeg skjønner at ICG mener landet er i desperat situasjon, sier forsker Asle Toje ved Handelshøskolen BI.

Likefullt stiller han sprøsmålstegn ved klokheten i å oppfordre til bistand.

Sammen med BI-professor Anne Welle-Strand skrev han i en kronikk i Aftenposten 13. april at norsk bistandsindustri er for uansvarlig å starte noen bistand til Zimbabwe. De mener at den norsk bistanden som ble gitt tidligere, bidro til å bygge opp og konsolidere Mugabes regime.

Her er kronikken Mugabes rike onkel.

- Ikke la Mugabe stjele pengene

- Jeg blir skeptisk når jeg hører at Utenriksdepartementet ikke har tenkt å gjennomfører noen sannsynlighetsstudie av hvordan norsk bistand vil fungere, sier Toje til ABC Nyheter.

- Vi kan ikke bare sette i gang og håpe på det beste, tordner Toje.

- Gode intensjoner gir ikke alltid gode resultater. Solheims snakk om dialog høres hul ut når han som en av få vestlige ledere velger å møte Mugabe, mener Toje, som i kronikken framholder at Norge ikke er i stand til å ta de rette vurderingene.

- Kan det være riktig med bistand fra andre land enn Norge?

- Fra land med en mer ansvarlig bistandspraksis, ja, svarer Toje.

- Du snakker om Mugabe-regimet. Men er det ikke også et Tsvangirai-regime?

- Dette er ikke et demokratisk regime. Forskning viser hvorledes ukritisk bistand har bidratt til å holde liv i ikke-levedyktige regimer i Afrika, sier Asle Toje.