Madrugada: «Industrial Silence» (Virgin, 1999)Store fra starten

Madrugada ble allerede frontet som norsk rocks fremtid da de albumdebuterte for ti år tilbake. Foto: Virgin/EMI (promo)
Madrugada ble allerede frontet som norsk rocks fremtid da de albumdebuterte for ti år tilbake. Foto: Virgin/EMI (promo)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pABC Nyheter presenterer fire vesentlige plateutgivelser som er spilt inn i studioet Athletic Sound. Siste plate ut er Madrugadas majestetiske debut, «Industrial Silence».</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Athletic Sound

Platestudioet Athletic Sound ble etablert av Kai Andersen i 1983.

Studioet ble startet i en kjeller i Halden våren 1983, men flyttet allerede i 1986 inn i en gammel gymsal (derav navnet) hvor det fremdeles er lokalisert.

I løpet av de 25 årene som er gått har mange sterke norske band vært innom Halden, noe som gjenspeiles i de som dukker opp i Brygga Kultursal, Haldens nye konsertsal, for å lage festforestilling tirsdag 28. april.


Under den for lengst utsolgte forestillingen spiller følgende artister: BigBang, CC Cowboys, deLillos, DumDum Boys, Paal Flaata, Sivert Høyem, Henning Kvitnes, Motorpsycho, Moving Oos, Elvira Nikolaisen, Onkel Tuka, Tom Russel, Seigmen, Somebody's Darling, Tommy Tokyo & Starving For My Gravy og Marthe Valle.

LES MER:

Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Retrohue her

Les Lyttelua her

Finn alt innen musikk på Startsiden

- Så snart Sivert åpnet munnen på de innledende øvelsene, skjønte man at dette var spesielt. At dette ville ha livets rett og vel så det, uttrykker Kai Andersen om det voldsomme potensialet han så i Madrugada helt fra starten. Bandet spilte inn debutalbumet «Industrial Silence»i platestudioet hans for ti år siden.

- Det er sjelden jeg har hatt en slik følelse, understreker han.

I forbindelse med at det berømte platestudioet i Halden feirer 25 år i år, presenterer ABC Nyheter noen av de viktigste utgivelsene som har en tilknytning til jubilanten.

Mange artister spiller

I anledning jubileet kommer i alt 16 av artistene som har jobbet i studioet til å stille opp på en veldedighetskonsert i Halden i morgen, tirsdag 28. april. En av dem er Sivert Høyem som startet karrieren med sitt gamle band Madrugada.

Les også:
Del 1: Radioklassiker (om Motorpsychos «Trust Us»)
Del 2: Myk brakdebut (om Elvira Nikolaisens «Quiet Exit»)
Del 3: De unge og lovende (om BigBangs «Electric Psalmbook»)


Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Industrial Silence»«Industrial Silence»

Det var reist et folkekrav i Norge da Madrugada fra Vesterålen i Nordland omsider gikk i studio for å spille inn sin første plate våren 1999.

Etter å ha turnert Norge på kryss og tvers, plugget inn gitarene overalt der det var mulig å komme til, tok de inn på Athletic Sound Studio med Kai Andersen som produsent.

Kjente ingen grenser

- De holdt på her i 13 uker for å få ferdig debutalbumet og noen EP-er. Selvsikkerheten og selvtilliten deres kjente ingen grenser, og de hadde hørt så mye musikk som de brukte som referanser at det var utrolige for et helt nytt band. Spesielt Robert hadde hørt veldig mye, sier Andersen om bandets avdøde gitarist Robert Burås.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men selv om Madrugada aldri var på naivgreia som BigBang og flere av de andre som spilte inn debutalbumene sine her, så var det en krevende prosess å finne soundet deres. En svær jobb kort og godt, understreker han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Positiv kobling

Koblingen må utvilsomt ha vært positiv, hvilket kommer frem når man hører på denne klassikeren av et rockalbum i dag - ti år senere. For en debut, og for en prestasjon å klare å overføre energien fra konsertene til sin første studioplate!

Fordelen ved å kunne bo og sove i studioet fikk frem den sammensveisede energien Madrugada var blitt kjent for på scenen. Det ga også andre fordeler. Som da Sivert Høyem ikke fikk sove en natt og like godt ruslet ned i studioet etasjen under, plugget inn den akustiske gitaren, og trykket på record-knappen selv. Det resulterte i en låt som dukket opp på bandets neste album «The Nightly Disease» (2001).

Madrugada er det spanske ordet som beskriver lyset og stemningen den siste timen før solen står opp. Også musikalsk ønsket Madrugada at ikke alle konturene skulle være skarpe, og på konsertene bygde de opp et lysarrangement som forsterket dette aspektet. Det var mange fotografer som gispet etter luft på konsertene deres den første tiden. Bandet spilte kompromissløs mørkstemt rock, og det var aldri aktuelt å la sollyset slippe inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

God match

Sivert Høyems fascinasjon for formidling av det litt mørkstemte, melankolske og tidvis sterkt følelsesladete, matchet godt bandets drivkrefter mot den gitarbaserte rockens kompromissløse bautaer. Den dyriske kraften helt ned i et bluesbasert gitarriff traff Bob Dylans elegante rock'n'roll-poesi på en måte som drev bandet fra skanse til skanse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sett utenfra var det en naturlig progresjon, men få vet hvor mange sår bandmedlemmene påførte seg selv på veien. Det sies at den eneste driften i Norge som er sterkere enn kjønnsdriften er misunnelse. Men de kreftene som formet Madrugada da de spilte inn debuten sin heller ikke var småtteri. Det er trolig første og eneste gang i norsk rock at driftene i et rockband har kommet opp i klasse med kjønnsdriften. Noe man ikke kan - eller vil - stoppe.

Alle i bandet pushet sine favoritter på de øvrige bandmedlemmene. Det var slik de fant veien å gå og ble enige om noen fellesnevnere og kred-filter som de ville sile sin musikk gjennom.

Det var mer The 13th Floor Elevators, The Stooges og Velvet Underground enn det var Bob Dylan. Det er ikke vanskelig å høre ved å spille «Industrial Silence» igjen nå, ti år senere. Men det var summen av mange sterke drifter som ble Madrugada, og som senere skulle føre til at de ikke lenge etter ble en av headlinere på den største rockfestivalene i Hellas, hvor de toppet plakaten sammen med en annen inspirasjonskilde: Nick Cave.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Landets viktigste?

I nyere tid må Madrugada kunne regnes som Norges viktigste band. Ut av fire individuelt sterke krefter vokste det frem en kjemi som fikk det norske folk til å bekjenne seg til rocken igjen. Man kunne formelig høre at det sa «KLIKK» da «Industrial Silence» traff gateplanet i august 1999.

Etter at innspillingen var ferdig i Halden ville Madrugada ha John Agnello i USA til å mikse plata. Ryktet forteller at han firet honorarkravet sitt med to tredeler fordi han elsket bandet og ville være med. Koste nesten hva det koste ville. Det forteller mye når produsenter som daglig omgikk band som Dinosaur Jr., Sonic Youth og artister som Patti Smith nærmest forlangte å få være med.

Kanskje finnes det den dag i dag hakk eller «sår» i veggene i Athletic Sound etter innspillingene av dette albumet, som nok har vært det mest betydningsfulle i studioets 25 år lange historie. Det ville ikke overraske mye om det satt noen visuelle spor igjen. Men for de fleste av oss får vi nøye oss med resultatet.

- De ville at det skulle låte så bra de overhode var i stand til, og med en kompromissløs innstilling kuttet Madrugada selv ikke den minste sving, minnes Kai Andersen rundt innspillingen av «Industrial Silence».

«Industrial Silence» er et mesterverk, og gikk helt til topps på VG-lista.