BigBang: «Electric Psalmbook» (Warner, 1999)De unge og lovende

I forbindelse med at platestudioet Athletic Sound i Halden feirer 25 år i år, presenterer ABC Nyheter noen av de viktigste utgivelsene som har en tilknytning til jubilanten.

Mange artister spiller

I anledning 25-årsjubileet kommer i alt 16 av artistene som har jobbet i det legendariske studioet til å stille opp på en veldedighetskonsert i Halden tirsdag 28. april. En av dem er BigBang.

Les også:
Del 1: Radioklassiker (om Motorpsychos «Trust Us»)
Del 2: Myk brakdebut (om Elvira Nikolaisens «Quiet Exit»)
Del 4: Store fra starten (om Madrugadas «Industrial Silence»)

«Eletric Psalmbook»

Øystein Greni er kanskje den som har villet mest i norsk rock de siste ti årene, og som etter USA-oppholdet den senere tid ser ut til å legge den siste nødvendige alen til sin vekst.

- Øystein Greni hadde veldig klare ideer om hvor han ville da BigBang kom i studioet for å spille inn sitt gjennombruddsalbum «Electric Psalmbook», forteller Athletic Sounds Kai Andersen til ABC Nyheter.

Øystein er sønn av ikke ukjente Thor S. Greni som var en av frontfigurene i et av de viktigste norske rockband tidlig på 70-tallet: Undertakers Circus. Et progressivt band hvis cover på albumdebuten i 1973 må ha vært en av de store visuelle inspirasjonskildene for et mye senere Turboneger. Sjekk selv!

Store ambisjoner

Øystein var så energisk som ung rockmusiker på slutten av 90-tallet at han i tidlige utgaver av BigBang i praksis slet ut de andre medlemmene. Ambisjonene var store, viljen til å gjennomføre om mulig enda større, og ut kom et album som i 1999 var et av de sterkeste symbolene på den nye generasjonen rockeband i Norge ved siden av Madrugada, Cato Salsa Experience og Ricochets.

De nye gruppene viste en tydelig interesse for rocken laget sent på 1960- og starten på 70-tallet. Men for BigBang handlet det mer om pur bluesriffete rock'n'roll og Crosby, Stills, Nash & Young-harmonier enn mange av de andre samtidige gruppenes interesse for garasjerock, psykedelisk rock, spacerock og mørke Velvet Underground-stemninger. De våget å vise at de fremdeles var tenåringer i hodet, at de hadde både naiviteten og den virile gløden, mens de andre tok på seg mørke solbriller og ga inntrykk av å være veldig 1973.

BigBangs andre albumutgivelse «Electric Psalmbook» fikk den siste finansieringen på plass, slik at de kunne reise til Athletic Sound Studio i Halden, ved at Øystein Greni solgte Vespaen sin. Ingen plateselskap var på dette tidspunktet interesserte i bandet.

- Det å fange ideene til BigBang var en helt annerledes og mer rett på sak-affære enn hva som var tilfelle med for eksempel Madrugada og Tommy Tokyo. Kartet var liksom ferdig laget på forhånd, forteller Kai Andersen.

Spilte på Kalvøya

Samme år som «Electric Psalmbook» ble spilt inn (i 1998) spilte de på en helnorsk utgave av Kalvøyafestivalen foran 2-300 publikummere i en blanding av sol og haglbyger. Enda verre var det da de spilte på Norwegian Wood året etter, med snaue knapt hundre mennesker til stede. De gikk på scenen etter et snart platedebuterende Madrugada som hadde åtte publikummere, der flere av dem var lekende barn. Noen måneder senere solgte Madrugada over 70.000 plater.

Men det kan snu seg fort, og det gjorde det virkelig også for BigBang. De gjorde for første gang merkbar suksess på by:Larm i Stavanger vinteren 1999, og mange plateselskap meldte sin interesse. R.E.M.s notoriske platesamler og stødige gitarist Peter Buck satte seg på flyet tilbake til USA, etter konsert og kort opphold i Norge, med «Electric Psalmbook» som trofé.

Hva han visket i øret på sine kontaker i Warner Brothers Records i Norge vet vi ikke, men like etter skrev de kontrakt med BigBang og ga ut plata på nytt. Denne gangen med apparatet til et stort multinasjonalt selskap i ryggen. Et samarbeid som har holdt seg til i dag, der BigBangs USA-utgivelser den senere tid har fått meritterte anmeldere i Rolling Stone Magazine til å dra frem svært positive omtaler av et band som ser ut til å være bedre og mer samlet enn noen sinne.

Oppløst før albumet var ute

Da «Electric Psalmbook» ble gitt ut var BigBang i praksis oppløst. Men med inntreden av en Olaf Olsen på trommer, og senere Nikolai Hængsle Eilertsen på bass, fant Øystein Greni de sparringpartnerne som, til tross for at de har vært litt ute av bandet i kortere perioder, har fått trioformatet til å fungere etter hans intense hode.

BigBang er i dag livefavoritten blant mange som vil oppleve et norsk rockband, og mye kan takkes den naive nysgjerrigheten og en Øystein Greni som på «Electric Psalmbook» og i Athletic Sound Studio første gang fikk ut talentet sitt.

Den naive nysgjerrigheten og gløden som fremdeles gjør «Wild Bird» til en livefavoritt kommer til å stå i norsk rock som et viktig kapittel. Tross at plata aldri kom inn på VG-lista...