Isfront mellom EU og Norge

Baronesse Ashton ble nylig utnevnt til EUs nye handelskommissær, og fronter dermed en ny, stor konflikt mellom EU og Norge: EUs diskusjon om å forby selfangst.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre truer baronesse Catherine Ashton i sitt aller første brev til henne.

I brevet varsler Støre om at Norge vil trekke EU inn for tvistedomstolen i Verdens handelsorganisasjon (WTO) dersom EU vedtar et forbud mot handel, eksport og transitt av selprodukter.

Avgjør i morgen

Trusselen om WTO behøver ikke å være nok når EU i morgen kan komme til å fatte et vedtak.

Et flertall i EU-parlamentet ønsker et omfattende forbud, noe norske myndigheter protesterer kraftig imot.

EU-parlamentet er avhengig av å få med seg EU-kommisjonen og ministerrådet der alle medlemslandene er representert, for å få gjort et bindende vedtak. Onsdag skal disse tre organene, den såkalte trilogen, treffes i Strasbourg for å behandle selsaken.

Gigantisk EU-kampanje

Utsiktene til et forbud har utløst en av Norges mest omfattende diplomatiske kampanjer rettet mot EU. Ambassadene har fått instruks om å oppsøke medlemslandene og forsøke å overtale dem til å gå imot.

I mars skrev statsminister Jens Stoltenberg selv til EU-kommisjonens president José Manuel Barroso med appell om å droppe selforbudet.

Støre nøyer seg ikke med å true EU-kommissær Ashton med WTO. Norge har allerede skrevet til WTO og sagt fra at forbudet EU har signalisert, etter Norges syn vil være forbudt etter WTOs handelsregler.

Selen spiser fisken

I fjor var det en enslig norsk båt som reiste ut for å fangste på sel.

Så hvorfor så stor ståhei?

Ifølge norske myndigheter blir det en katastrofe for norske fiskeressurser om det ikke blir mulig å beskatte selbestandene.

- Selen er med og beskatter store mengder fisk, forklarer avdelingsdirektør Dag Erling Stai i Fiskeri- og kystdepartementet (FKD).

- Lodda er mat for selen og for torsken. I nordlige farvann spiser selen tre millioner tonn fisk. Det er en av hovedgrunnene til at vi beskatter sel etter bærekraftige rammer og etter vitenskapelige anbefalinger. Og det er et ønske å videreføre den norske selfangsten. Da er det viktig å ha avsetning for skinn, kjøtt og selolje, sier Stai til ABC Nyheter.

Bærekraftig beskatning

Til sammenlikning lander norske fiskere årlig rundt 2,5 millioner tonn fisk. Selens matvaner gjør dermed betydelige innhogg i fiskebestandene, lyder den norske argumentasjonen.

Dessuten er det et prinsipielt spørsmål for Norge å kunne drive bærekraftig beskatning av biologiske ressurser.

- Begrunnelsen for EUs initiativ er påstander om inhuman avlivning av dyr. Men det finnes ikke noe land i verden som har så strenge regler for avliving av sel, som vi har, sier Stai.

Dunkes selungene i hodet?

- Vi har inspektører på alle båter. Fangstfolkene må gå på kurs og gjennomgå skyteprøver. Selfangsten er gjenstand for strengere overvåking enn det som finner sted på slakteriene, sier Stai og konkluderer:

- Innfører EU et importforbud med påskudd feil avlivningsmetoder, så blir det feil.

- Hva da med filmer som viser folk som dunker selunger i hodet?

- Avlivningen har tre trinn: Selen blir først skutt, så slått i hodet for å være helt sikker på at dyret er dødt. Deretter avslutter man med blodtapping, svarer avdelingsdirektøren.

På 70-tallet fanget norske fangstfolk 100.000 sel i året. De siste årene har fangsten ligget rundt 7500. Men selen betyr mer enn som så økonomisk. Et firma i Bergen importerer store mengder selskinn fra Canada, foredler dem og eksporterer videre.

Merking eller forbud?

Den britiske EU-parlamentarikeren Diana Wallis prøver å overtale parlamentet til å godta selfangst så sant man kan dokumentere at den foregår forsvarlig. Skinnene må så merkes.

En slik strategi framfor forbud, innebærer et knefall for fangstinteressene, mener hennes landsmann og sosialdemokratiske EU-parlamentariker Richard Corbett.

- Det er på tide å forby kommersielle selprodukter, skriver han.

Her er EU-parlamentets egen redegjørelse (på engelsk).