70 innholdsrike år

Foto: Scanpix
Foto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pEn kjempe blant kjemper.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Gro Harlem Brundtland

* Født 20. april 1939 i Bærum.

* Ferdig utdannet lege ved Universitetet i Oslo i 1963.

* Var assisterende overlege i Oslo Helseråd i perioden 1968-1974.

* Ble miljøvernminister i 1974.

* Ble landets første kvinnelige statsminister i 1981 da Odvar Nordli (Ap) gikk av. Var statsminister i tre perioder: Først i 1981, så fra 1986-1989 og igjen fra 1990-1996.

* Stortingsrepresentant for Oslo Ap i perioden 1977-1997.

* Parlamentarisk leder i Ap fra 1981-1986, og fra 1989-1990. Nestleder i Ap fra 1975-81, og leder av partiet fra 1981-1992.

* Ledet FNs spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål, «Brundtlandkommisjonen», fra 1984-1987.

* Generaldirektør for Verdens helseorganisasjon (WHO) fra 1998-2003. (©NTB)

Helt siden 1974 var Gro Harlem Brundtland selvskrevet blant toppene i partiet. Nå, 35 år etterpå hylles hun av partifeller som også har viet sitt liv til Arbeiderbevegelsen, men som neppe kan ventes å ha samme innflytelse på parti og organisasjonen som 70-årsjubilanten.

20. april 1939 så Gro Harlem dagens lys i Bærum. Fra hun tok sin medisinske embetseksamen i 1963, sin master i Public Health ved Harvard i 1965, har hun vært en dypt engasjert politiker.

Fra 1968 jobbet hun som assisterende overlege ved Oslo Helseråd helt fram til 1974 da hun ble utnevnt til miljøvernminister i 1974, en posisjon hun beholdt frem til 1979.

Første statsministerpost

I 1981 inntok hun for første gang statsministerens kontor, men den rollen beholdt hun bare kortvarig. Allerede samme høst tapte Arbeiderpartiet valget, men 42-åringen slapp unna, og ble på ingen måte holdt ansvarlig for valgnederlaget. Samme vår hadde hun nemlig blitt valgt til partileder for første gang, og det fantes på mange måter ingen alternativer til Gro innad i Arbeiderpartiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I perioden fra 1981 til 1990 beholdt hun en rekke verv. Blant annet var hun leder for Aps stortingsgruppe i to perioder, fra 1981-1986 og fra 1989-1990. Hun var leder av FNs spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål fra 1984-87.

Fem års pause

Det gikk fem år fra hun måtte gå av som statsminister til hun igjen fikk lov til å innta rolle som sjef i regjeringskvartalet. Denne gangen fikk hun sitte frem til etter valget i 1989. Da som nå ble perioden preget av en alvorlig økonomisk krise, og valget ble tapt for Høyre og Jan P. Syse høsten 1989.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Pausen ble kortvarig. EU-saken ble raskt dominerende, og allerede i november 1990 måtte Gro ta over som statsminister. EU var helt klart hennes store prosjekt, og nederlaget som ble et faktum i 1994 var tungt. Likevel ble hun sittende som statsminister helt fram til oktober 1996, før hun overlot posisjonen til Thorbjørn Jagland. Hun takket av som partileder fire år tidligere i 1992.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Se noen av høydepunktene i bilder:

Saken fortsetter under.

WHO

Fra Oslo og norsk politikk gikk veien til Verdens helseorganisasjon og internasjonal heder og ære. Fra 1998 til 2003 beholdt hun denne rollen. Da hun trakk seg fikk hun blant annet tittelen Policy Leader of the Year for måten hun håndterte SARS-utbruddet i 2003.

Veien videre gikk til Frankrike, der hun bor sammen med mannen Arne Olav Brundtland. Helt borte fra den politiske verden er hun likevel ikke. For tre år siden ble hun nevnt som en mulig kandidat til stillingen som generalsekretær i FN. I 2007 ble hun utnevnt til en av tre FN-spesialutsendinger for klimaspørsmål.

De siste årene har likevel blitt preget av kontroverser. Blant annet skattespørsmål og en operasjon hun fikk gjennomført ved Ullevål universitetssykehus har vakt oppsikt.

Les Gro Harlem Brundtlands biografi på Stortingets sider.