Nå er de dømte pirater

De fire hovedmennene i The Pirate Bay ble dømt i Stockholms Tingsrätt for medvirkning til alvorlige brudd på opphavsretten. I skrivende stund har jeg ikke lest dommen i detalj, men selvfølgelig er det konklusjonen og straffen som er det essensielle.

Hvorvidt ett år i fengsel er for mye eller for lite vil jeg ikke ha noen formening om her og nå. At erstatningen havnet på 30 millioner, er det imidlertid lett å mene er for småpotatis å regne, ikke minst siden det til och med dreier seg om svenska pengar.

Tapet overstiger 30 mill

Pirate Bays teknologisk avanserte helerivirksomhet har uomtvistelig påført opphavsmenn, artister, filmskapere, skuespillere musikk- og filmselskaper tap som langt, langt overstiger 30 millioner riksdaler. For nok en gang å understreke det: Ingen i musikk- og filmbransjen mener at enhver illegalt nedlastet sang eller film tilsvarer et tapt salg. Det dette ikke minst dreier seg om er symboleffekten av Pirate Bays virksomhet. Først og fremst at unge mennesker læres opp til at musikk og film skal være gratis.

Jeg må innrømme at jeg hadde en klump i magen i forkant av domsavsigelsen i Stockholm i formiddag. Rett og slett fordi konsekvensene av en frigivende dom ville ha vært svært alvorlige.

Helt umiddelbart ville en slik frikjenning ha satt en kule i panna på alt legalt salg av musikk og film via nettet. Er det virkelig noen som tror at spesielt mange hadde valgt å betale for nedlasting dersom det hadde vært legalt å ikke gjøre det?

I beste fall hadde det vært et betydelig steg i retning av at musikk- og filmkunstnere og forfattere skulle leve på almisser. En virkelighet som jeg fortsatt tror at den store majoriteten av befolkningen ikke egentlig ønsker seg.

Hadde The Pirate Bay blitt frikjent ville Sverige beveget seg farlig nær en status tilsvarende sjøpiratnasjonen Somalia. Jeg er overbevist om at en slik dom ville ha vært katastrofal for Sveriges anseelse i resten av verden.

Rammer små virksomheter

De fire dømte i The Pirate Bay, og svært mange av deres klakører i media, mener selvfølgelig det motsatte: At The Pirate Bay kjemper en moralsk kamp mot en monolittisk blokk av brutale storkapitalister i en gigantisk, konspirativ internasjonal underholdningsbransje. Det har ikke gått inn på The Pirate Bay, og deres datordopade heiagjeng at Pirate Bays virksomhet først og fremst har rammet tusenvis av små virksomheter i musikkbransjen, småselskaper og frittstående artister. At hele infrastrukturen i denne næringsvirksomheten, som er vesentlig mer kompleks og omfattende enn det de illegale fildelerne ønsker å erkjenne, er i ferd med å bryte sammen.

Da The Pirate Bays talsmann, norskfinske Peter Sunde gjestet Grosvold for noen uker siden, der han gjorde en merkverdig slett figur, ble han spurt av programlederen om hvorvidt han og hans kompanjonger tjente gode penger på virksomheten.

Da svarte Sunde at kostnadene ved å holde The Pirate Bay oppegående var så formidable at det ble lite igjen til overs. Uten å ta stilling til troverdigheten til Sundes bedømmelse av marginene de opererer under, innrømmet altså Sunde indirekte at The Pirate Bay genererer formidable inntekter.

Ulne forklaringer

Media kjemper om å kopier av saksdokumentene som ble delt ut like etter domsavsigelsen. Foto: Fredrik Persson (Reuters/Scannpix)

At det bør være et vesentlig anliggende for svenske skattemyndigheter hvordan økonomien arter seg i The Pirate Bay forstår vel de fleste. Så langt har de dømte kommet med ulne forklaringer om at de har overlatt de økonomiske aspektene til en israelsk forretningsmann.

Et helt sentralt spørsmål i denne sammenheng er hvorfor det ikke har vært interessant for undersøkende svenske journalister å finne ut av økonomien rundt Pirate Bay? Snarere tvert i mot virker det som om medier som normalt skriker opp om behovet for transparency, gjennomsiktighet i økonomiske anliggender, har innført motsatte mål vedrørende The Pirate Bay.

Det bør ikke overraske noen at The Pirate Bay umiddelbart hevder at det ikke betyr noe at de har blitt dømt, at de har vært forberedt på det og tatt sine forholdsregler. At de nå, visstnok mot betaling, kan tilby illegale fildelere, anonymitet når de laster ned opphavsrettsbeskyttet materiale.

Dette også som svar på den nylig implementerte såkalte IPRED-loven i Sverige.
En lov som skal gjøre det lettere å identifisere folk som driver med ulovligheter på nettet og som de siste ukene har ført til at illegal nedlasting har sunket betydelig i Sverige.

Lar seg neppe stoppe

Jeg har heller ingen naiv tro på at folk som er hell-bent på å stjele lar seg stoppe nevneverdig av denne dommen, og det er som kjent en oppsjø av alternativer til The Pirate Bay der ute, oppe?

Men det er jo slik at selv om det kontinuerlig er folk som forsker på holde dopingmetodene i idretten et hestehode foran dopingjegerne, så skal vi ikke slutte å prøve å avsløre de som prøver å jukse seg til fremgang.

Jeg tror at dommen mot bakmennene i The Pirate Bay er nyttig når det kommer til å berede grunnen for vettuge samtaler mellom flere forskjellige parter i denne konflikten om hvordan vi kan beholde og beskytte både viktig kunst og underholdning og en fri utveksling av informasjon via stadig ny teknologi.