Doves: «Kingdom Of Rust» (Heavenly/Virgin/EMI)Sofistikert skyggepop

Doves innfrir. Igjen. Foto: Deirdre O Callaghan (EMI Music/promo)
Doves innfrir. Igjen. Foto: Deirdre O Callaghan (EMI Music/promo)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pUndervurderte Doves er enda bedre enn de pleier å være på sitt nye album.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Kingdom Of Rust»«Kingdom Of Rust»

I likhet med sine bysbarn i Elbow har Doves vært et av Manchesters mest interessante band etter millennieskiftet. Og i likhet med dem, har heller ikke deres plater blitt trukket frem fra skyggenes dal, selv om de helt siden debuten «Lost Souls» i 2000 har levert fra seg solid håndverk.

Innfrir - som vanlig

Siden har Doves gitt ut to minst like stødige studioalbum i form av «The Last Broadcast » i 2002 og «Some Cities» i 2005. Nå er de her med sin fjerde langspiller, «Kingdom Of Rust». Og som vanlig innfrir brødrene Jez og Andy Williams sammen med makker Jimi Goodwin, som utgjør kjernen i dette kraftig undervurderte bandet.

Doves styrke ligger i deres mystiske, dog noe anonyme lydbilde. Det kan forklare hvorfor de alltid havner i skyggen av langt mindre interessante britiske band. Men de er anonym på en positiv måte. Doves er ikke et band som stikker seg frem, slik et annet Manchester-band med to brødre i spissen pleier gjøre. Noe de antagelig taper oppmerksomhet på. Men samtidig settes heller musikken i fokus. Og det er tross alt den det handler om. Her kommer Doves fra det med æren i behold og vel så det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Musikken til Doves krever imidlertid konsentrasjon for å gi full uttelling. Men den som er tålmodig og lar den synke inn får mye tilbake. «Kingdom Of Rust» viker ikke en tomme i forhold til bandets tidligere utgivelser, men fester seg etter hvert som gruppens kanskje aller sterkeste album til nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Høy standard

Det Doves scorer ytterligere på gjennom dette albumet, er måten låtene er satt sammen på. Det elektroinspirerte åpningssporet «Jetstream» setter en umiddelbar standard for albumet, som via det lekne countryaktige tittelsporet, svulstige lekre «The Outsiders» og «10:03», til det hele ebber ut med «House Of Mirrors» og «Lifelines» 50 minutter senere, har bandet tatt oss med på en inspirerende og spennende musikalsk reise. Mange har prøvd det samme før dem, men få har lykkes i like stor grad.

«Kingdom Of Rust» er rett og slett et bunnsolid album fra et av Manchesters aller beste band siden The Smiths la inn årene for mer enn 20 år tilbake. Eneste konkurransen har de fra nevnte Elbow (som de for øvrig ligner mistenkelig på), og apropos fjorårsvinnerne så lukter det allerede Mercury-pris til høsten av Doves' sofistikerte popalbum.