Løser ikke Russlands-striden

Løser ikke Russlands-striden
Løser ikke Russlands-striden
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pStriden mellom Russland og Norge om delelinja i Barentshavet fortsetter uløst etter FN-vedtaket om norsk kontintentalsokkel i nord. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hva betyr vedtaket i FN-kommisjonen for striden med Russland om delelinjen i Barentshavet og Svalbard?

Spørsmålet går til Harald Brekke i Oljedirektoratet, som sitter i FNs Kommisjon for kontinentalsokkelens yttergrense (CLCS).

- Den skal ikke bety noe som helst. Kommisjonens anbefaling sier at stridsspørsmål mellom stater må avgjøres mellom statene. Det eneste vedtaket sier, er hvor grensa går mellom internasjonal havbunn og kontinentalsokkel som tilhørerer en eller flere kyststater, sier Brekke til ABC Nyheter.

Onsdag formiddag ble det klart at Norge har fått retten til 235.000 kvadratkilometer havbunn i et vedtak fra FN-kommisjonen.

40 års krangel fortsetter

I nord har Norge og Russland i omtrent 40 år kranglet om hvor grensa skal gå til havs. Likedan er disse to landene uenige om eiendomsretten til havområder rundt Svalbard. I prosessen fram mot FN-vedtaket skrev Russland i sitt innspill at et vedtak om norsk kontinentalsokkel i omstridte områder, ikke må få betydning for stridighetene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Harald Brekke var med på FN-vedtaket. Foto: OljedirektoratetHarald Brekke var med på FN-vedtaket. Foto: Oljedirektoratet

Og slik ble det, bekrefter Brekke:

- Kommisjonen skal bare uttale seg om hvor sokkelen slutter, og avgjør ikke eventuelle tvister der det er interessekonflikter om deling av kontinentalsokkel.

- Er det diskusjon om grensene mellom land, er dette et spørsmål om forhandlinger mellom nasjonene, sier Brekke til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Fremdeles uavklarte spørsmål

Seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt understreker samme poeng overfor ABC Nyheter.

- Norge vil få enerett på utvinning av ressurser, men det er fremdeles uavklarte spørsmål rundt tolkningen av Svalbardstraktaten. Norge har suverenitet over Svalbard, og man antar fra norsk hold at landet også har krav på de omkringliggende havområdene. Det er ikke alle som er enige i dette synet, sier Godzimirski.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Enig med Island og Færøyene

I områdene FN-kommisjonen har vedtatt noe om lenger sør, deles kontinentalsokkelen også mellom flere land. Men der har Island, Færøyene og Norge på forhånd blitt enige om en avtale om hvor grensene skal gå, opplyste utenriksminister Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse onsdag formiddag.

Men hva så?

Rettighetene over kontinentalsokkelen dreier seg bare om ressursene på og under havbunnen. Og kommisjonsmedlem og geolog Harald Brekke heller kaldt vann i blodet på dem som ser for seg enorme nye petroleums- og fiskeriressurser:

- Mesteparten av disse områdene ligger mer enn 2500 meter under havoverflaten. Potensialet for olje og gass er mildt sagt meget lavt. Men vi aner ikke i dag hva som kan finnes av ressurser som kan bli viktige i framtida, sier han og fortsetter:

- Fisk følger ikke med. Det som er på og under havbunnen, er norsk jurisdiksjon. Vannsøylen er det ikke.

- Fisken svømmer fortsatt i internasjonalt farvann!

- Forskningen på hva som kan finnes på slike havdyp, har fått et dytt fram. Det ser vi blant annet ved Universitetet i Bergen, legger Brekke til.