Frustrert over verneloven

Norske grunneiere er bekymret for nye ekspropriasjoner som følge av den nye loven om naturmangfold. Illustrasjonsfoto: Scanpix.
Norske grunneiere er bekymret for nye ekspropriasjoner som følge av den nye loven om naturmangfold. Illustrasjonsfoto: Scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pDen rød-grønne regjeringen la fredag frem en ny naturmangfoldlov som skal «sikre all norsk natur». Grunneiernes interesseorganisasjoner er frustrert over lovteksten.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Forslaget til naturmangfoldlov
* Den nye loven skal erstatte naturvernloven fra 1970.
* Loven innfører begrepet prioriterte arter som betyr at ikke bare arten selv, men også leveområdet kan beskyttes. En art kan prioriteres dersom den er truet, eller at Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på den.
* Et nytt virkemiddel blir utvalgte naturtyper. Spesielle naturtyper skal gis beskyttelse også utenfor reservater og nasjonalparker.
* Systemet med nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og biotopvern fortsetter. Kravet om at parker bare kan anlegges på statsgrunn oppheves. Det samme gjør kravet om at naturreservater bare kan opprettes i uberørt natur. Det holder at området er viktig for naturens mangfold.
* Det opprettes en egen vernekategori for marine verneområder, men bare innenfor tolv nautiske mil fra land.
* Erstatningsreglene samordnes slik at grunneier vil få like stor erstatning enten det blir landskapsvernområde eller reservat. Denne ordningen får tilbakevirkende kraft fra 2002.
* Den nye loven regulerer innførsel og utsetting av fremmede organismer i Norge.
(Kilde: Miljøverndepartementet) (©NTB)

Gaute Nøkleholm i Norskog. Foto: Norskog.Gaute Nøkleholm i Norskog. Foto: Norskog.

- Loven ble omtrent like ille som vi fryktet, sier næringspolitisk sjef i Norskog, Gaute Nøkleholm til ABC Nyheter.

Grunneierne frykter rett og slett at myndighetene med den nye loven i hånd vil kunne legge vederlagsfritt beslag i deres eiendom av vernehensyn. Ekspropriasjon er ikke noe nytt i Norge, men Norskogs representant er bekymret for at praksisen vil kunne foregå i mer utstrakt omfang enn det som tidligere har vært vanlig.

- Hovedutfordringen er at man her får en lovhjemmel til å iverksette en ny type vern av utvalgte naturtyper. Dette er en måte å verne områder på som ikke har vært gjort tidligere, sier Nøkleholm.

Den omfattende nye loven har, som lover flest her til lands, vært ute til høring før den fredag ble fremlagt av regjeringen (før endelig vedtak i Stortinget). Næringsinteresser, fagfolk og interesseorganisasjoner har uttalt seg underveis i lovarbeidet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Noe er justert i forhold til det opprinnelige forslaget, men for landbrukets representanter i regjeringen kvalifiserer innsatsen kun til deltakermedaljen, sier Nøkleholm.

Senterpartiets representant ved fremleggelsen av loven fredag, landbruks- og matminister Lars Peder Brekk, mente hensynet til grunneierne har blitt godt ivaretatt i forslaget som nå foreligger.

Les også: - En historisk lov

- Grunneierne vil oppleve en mer forutsigbar prosess. De skal høres og tas med på råd når vi skal finne løsninger, sa Brekk, som mente grunneierne vil oppleve loven som et «stort fremskritt».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Regelverket vil bidra til at vi får avklart uenigheter underveis, svarte landbruksministeren på spørsmål fra ABC Nyheter.

Loven innfører ifølge regjeringens pressemelding «vesentlig bedre erstatningsregler for grunneiere og rettighetshavere enn i dag. Reglene vil være like for alle vernekategorier og at det gis erstatning for økonomisk tap som følge av vernet».

Erstatningsreglene skal også få tilbakevirkende kraft for mange nasjonalparker og landskapsvernområder.

- Jeg er ikke helt enig i at erstatningssiden har blitt ivaretatt sier Nøkleholm i Norskog.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det finnes etablert praksis for hvordan erstatning utmåles ved ekspropriasjon og vern. Selv den praksisen er omdiskutert, og her ser vi ingen modell for hvordan dette er tenkt gjort for utvalgte naturtyper eller prioriterte arter.

- Jeg frykter at miljøforvaltningen bruker denne loven, i kombinasjon med ny plan- og bygningslov, til å skyve kommunene foran seg i verneprosesser uten vederlag til grunneier.

- Vi har tidligere hatt erfaring med nasjonalparker og landskapsvernområder, som er to ulike typer vern. Inntil denne loven trer i kraft har slike vernekategorier ikke utløst erstatning, sier Nøkleholm.

- Nå kommer det seilende en helt ny verneform, der vi opplever det som uklart om erstatning utløses eller ikke.

Et annet stridens eple er begrepet «påregnelig bruk».

- Hvis man sitter på for eksempel en grusmorene eller en elv, og hevder at når det blir ekspropriert at «her ville jeg satt i gang virksomhet», så ville dette tidligere kunne utløse erstatning. Slik det legges opp nå ser det ut til at vi vil se en ytterligere skjerpelse av kriteriene for slike vurderinger, sier Nøkleholm.

- Selv om et areal er regulert for f.eks hyttebygging, eller et kraftprosjekt liggger i saksbehandlingskø i NVE vil det ikke være tilstrekkelig påregnelig slik loven ser ut nå. Det faller på sin egen urimelighet, mener han.

Landbruksdepartementets hjemmesider kan du lese mer om lovens virkefelt.