Atomvåpen den største trussel

Men etter møtet mellom presidentene Obama og Medvedev er det håp om at kjernefysisk nedrustning igjen kan komme på den storpolitiske dagsorden

Etter at atomvåpenteknologien ble utviklet, først av USA og deretter av Sovjetunionen, er det som ånden som ble sluppet ut av flasken. Det har vært umulig få den tilbake i flasken. Men etter at atombombene ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945 har de aldri vært anvendt i krig. Det er imidlertid blitt stadig flere atomvåpen, 69 000 på det meste og 27 000 i dag. 12 000 av dem er operasjonelle. USA og Sovjetunionen har ca 95 prosent av alle atomvåpen i verden. Resten disponerer Kina, Storbritannia og Frankrike, men også Pakistan, India. Nord-Korea og Israel har skaffet seg kjernevåpen.

Fare for spredning

Det er ikke så enkelt å produsere kjernevåpen som det av og til fremstilles i mediene. Det trengs fissilt materiale og en utviklet teknologi. Det bør være en stat med dens ressurser for at man skal kunne produsere atomvåpen, men det kan ikke helt utelukkes at terrorister kan skaffe seg informasjon til å fremstille enkle, såkalte «skitne» atombomber. Det er et mareritt hva som kan hende dersom Pakistan bryter sammen og deres kjernevåpen kommer ut av kontroll.

Solgte atomhemmeligheter

Det pakistanske atomvåpenprogrammets leder Abudul Qadir Khan - ofte kalt «den islamske atombombes far» - solgte atomvåpenteknologi til Nord-Korea og Iran. Også Libya fikk kjøpt slik teknologi, men Det internasjonale atomenergibyrået IAEA klarte i 2003 å forhindre at Gadaffi laget sin egen atombombe. For dette og for å ha arbeidet generelt mot spredning av kjernevåpen fikk byråets leder, Mohammad ElBaradei, Nobels fredspris i 2005.

Leder i Det internasjonale atomenergibyrået IAEA, Mohammad ElBaradei. Foto:AP

Protestbevegelsen i vest

I alle år har det vært en protestbevegelse i vest, men den ble ofte fremstilt som styrt eller i hvert fall infiltrert av KGB og STASI. Det er et faktum at de østlige etterretningstjenester forsøkte å skaffe seg et fotefeste innen antiatombevegelsen, men de klarte det ikke. Det var en genuin protestbevegelse som i Norge fikk sitt uttrykk i «Vi som går Frognerveien» på 1950-60-tallet. Det var slett ikke bare kommunister som deltok, men et bredt lag av norske kvinner og menn. Vi husker «Bestemødrene på Stortingsplass» som i årevis protesterte mot atomvåpen, og det gjorde også Ole Kopreitan med sin barnevogn med brosjyrer og antiatom-merker.

Ikke bare venstreradikale

Det var mange borgerlige og konservative som deltok i atommarsjene den gang. Odd Eidem, som absolutt ikke var noen politisk raddis, «gikk Frognerveien». Og den fine lyrikeren Peter R. Holm, heller ingen venstreradikaler, studerte og skrev om disse spørsmål i 1970-80-årene. Jeg redigerte i 1982 en bok sammen med Peter R. Holm, Wenche Håland og Gynt Krag, den sistnevnte profilert SF-er. Den het «Vår Tids skjebnedrama. Krig og fred i atomalderen» og ble naturligvis ingen bestselger.

Ikke lenger et venstreradikalt tema

Men våre kritiske synspunkter dengang på atomopprustningen blir ikke lenger latterliggjort eller stemplet som kommunistinspirerte. Da den tidligere amerikanske forsvarsminister Robert McNamara besøkte Norge for noen år siden, var det som atmvåpenmotstander. Han hilste på Kopreitan og tilbrakte en aften sammen med en representant for antiatombevegelsen, Kåre Willoch og meg. Og i dag er det gamle «kaldkrigere» som Nixons utenriksminister Henry Kissinger, George H. Bush`s utenriksminister George Shultz og senator Sam Nunn som krever avskaffelse av kjernevåpen. Det gjør også tidligere forbundskansler Helmut Schmidt og tidligere utenriksminister Hans-Dietrich Genscher i Tyskland.

I 25 år har Ole Kopreitan vært et slags landemerke for fredssaken og for Nei til Atomvåpen. Foto: Scanpix

Ronald Reagan forstod det

Alle disse har forstått at kjernevåpen ikke er anvendelig militært. Har man først begynte å bruke dem, er det ingen ende før hele kloden er ødelagt. Ronald Reagan forstod dette allerede som guvernør i California, og han arbeidet for atomnedrustning da han var president. I møtet med Gorbatsjov i Reykjavik i 1986 foreslo Reagan full atomnedrusting, men Gorbatsjov nølte av frykt for «Sternekrigsprogrammet» som den amerikanske president holdt fast på. I Washington kom en av Reagan medarbeidere til meg og sa at «den gamle er blitt gal». Men Ronald Reagan var klarsynt og forut for sin tid.

Fortsatt taktiske atomvåpen i Europa

Senere inngikk USA og Sovjetunionen en avtale om å fjerne de sovjetiske SS-20-rakettene og de nye amerikanske mellomdistanseraketter og kryssermissiler som var ment som et svar på SS-20. I dag er det ca 200 amerikanske taktiske atomvåpen igjen i Europa, men det er noe helt annet. Enkelte amerikanske militære vil at USA skal modernisere de taktiske atomvåpen. De var i sin tid tiltenkt som en motvekt til Sovjetblokkens store overtak i konvensjonelle styrker, men det er jo ikke lenger tilfelle. I dag er NATO også konvensjonelt sterkere enn russerne. Det er litt uklart hva Obama vil gjøre. Statssekretær Espen Barth Eide er som vanlig optimistisk og forsikrer oss om at det ikke er så farlig dersom det blir en slik atommodernisering. Det er det mange eksperter som er uenig med ham i. Men siden disse våpen egentlig ikke har noen funksjon lenger, så vil ikke russene gi noen motytelser for å bli kvitt dem.

De strategiske kjernevåpen

Det er strategiske kjernevåpen Obama og Medvedev så vidt var inne på i London, og det er dette som presser seg frem siden START I-avtalen av 1991 utgår til høsten. Det trengs en ny avtale som begrenser supermaktenes langdistansevåpen, og det haster skal de innhente forsømmelsene fra George W. Bush-perioden. Under hans åtte år i Det hvite hus ble det bare inngått en rustningskontrollavtale som begrenset antallet kjernefysiske krigshoder. Nå er det snakk om å ta et skritt videre for å forhindre et det ikke blir en ny atomopprustning som president Medvedev har truet med og som enkelte kretser i USA ønsker. Her må Obama skjære gjennom og han må få Senatet med på å ratifisere prøvestansavtalen som har ligget brakk. Det er altså mye å ta fatt på, og det haster. Vil Obama gjøre alvor av sine løfter i valgkampen om å eliminere alle kjernefysiske våpen og dermed lytte til Kissinger, Schultz og andre? Eller vil han gi etter for press fra dem som vil beholde USAs militærpolitiske lederstilling?

Muligheter og farer

Men alt henger som kjent sammen med alt. Det er mange felter der amerikanerne og russerne kan samarbeide dersom de vil - amerikanske forsyninger til Afghanistan gjennom Russland etter at rutene over Pakistan er blitt så usikre, de amerikanske rakettskjoldplanene i Europa og de bebudede russiske svar på dem og sist, men ikke minst et samarbeid for å stanse Irans atomvåpenambisjoner. Her er det muligheter både for å oppnå mye positivt og for å forspille sjanser som fremtidens generasjoner vil forbanne oss for at vi lot gå fra oss.